Fontene forskning
12.06.2018
Brukermedvirkning i forskning framstår i dag som et viktig mål i velferdsforskning. Et kjerneargument er at de som berøres av forskningen skal ha rett til å influere over den og at forskning og kunnskapsproduksjon skal demokratiseres. Ikke minst utsatte og marginaliserte grupper opplever at de stadig forskes på, men at forskningen ikke har noen positiv betydning for dem.
... De føler seg dermed brukt og utnyttet. Artikkelen argumenterer for at forskning som tar utgangspunkt i utsatte gruppers situasjon og involverer dem i FoU-arbeidet vil være et viktig bidrag for å realisere grunnleggende mål i sosialfaglig arbeid. Selv om positive utviklingstrekk kan spores, framstår dette i dag som en uutnyttet mulighet og en utfordring for de sosialfaglige utdanningene.
Økt fokus på brukerinnflytelse
I økende grad knyttes det i dag forventninger og krav til at brukerne av forskning skal delta i og ha innflytelse over forskningsprosessen. Dette gjelder ikke minst for forskning knyttet til velferdssektoren og velferdstjenestene. Prosjekter med aktiv deltakelse fra tjenestebrukerne skal vurderes positivt ved tildeling av forskningsmidler. I satsingsområdet «Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene» (PraksisVEL, 2014-2019) i Norges Forskningsråd kreves det at brukerkunnskap og brukermedvirkning skal ligge til grunn ved planlegging og gjennomføring av prosjektene og i arbeidet med spredning og bruk av resultatene (Norges Forskningsråd, 2014). På tilsvarende måte heter det i programplanen 2015-2024 for det såkalte HELSEVEL-programmet (Norges Forskningsråd, 2015, s. 19): «Brukermedvirkning skal inn-gå i alle ledd i forsknings- og innovasjonsprosesser som finansieres av programmet, og det må begrunnes dersom brukermedvirkning ikke er vurdert».
Kravet om brukermedvirkning i forskning er ikke noe særnorsk fenomen, men er del av en internasjonal tendens (Nowotny, Gibbons & Scott, 2001; Macaulay et al., 2011; Heaton, Day & Britten, 2016). Ida Lillehagen (2017, s. 23) slår fast at «the use of participatory research is becoming an ideal standard, strongly supported by national and international funding agencies».
Det er ulike bakgrunner og begrunnelser for at brukermedvirkning i forskning har kommet såpass sterkt på dagsordenen. Så vel etiske, kvalitetsmessige og politiske begrunnelser ligger bak (Wallerstein & Duran, 2008; Kindon, Paine & Kesby, 2010). Et kjerneargument fra tilhengerne er at de som berøres av forskningen skal ha rett til å influere over den. Brukermedvirkning ses med andre ord som et sentralt virkemiddel for å demokratisere forskning og kunnskapsproduksjon. Inspirert av den brasilianske frigjøringspedagogen Paulo Freire (Freire, 1974/2002) og den colombianske sosiologen Orlando Fals Borda (Fals Borda & Rahman, 1991) har argumentasjonen til dels et eksplisitt politisk budskap om at forskning og kunnskapsutvikling tradisjonelt har vært et redskap for eliter i samfunnet, og har bidratt til marginalisering, undertrykking og urettferdighet. Ut fra en slik tilnærming er dermed intensjonen med forskning å bryte elitenes kunnskapsdominans og å mobilisere og bidra til frigjøring og rettferdighet. Forskningen skal bidra til både kunnskapsproduksjon og sosial endring. Tilhengere av tilnærmingen har senere hentet inspirasjon fra feminisme, som vektlegger de personlige og subjektive dimensjonenes betydning som en opposisjon mot positivismens objektivitetskriterier (Starrin, 2007).
Brukerdeltakelse i forskning har med et slikt utgangspunkt fått betydelig gjennomslag i deler av velferdsforskningen. Dette perspektivet er inspirert av radikale brukerbevegelser som gjennom forskningen vil bidra til at grupper som er utsatt for undertrykking gis innflytelse i kunnskapsproduksjonen (Glasby & Beresford, 2006; Rose, Thornicroft & Slade, 2006; Beresford, 2013). I neste omgang skal en slik kunnskapsproduksjon ha konsekvenser for hvordan velferdstjenester organiseres og implementeres og mer generelt bidra til større rettferdighet og empowerment av marginaliserte grupper.
FoU-arbeid som redskap for å realisere mål i sosialfaglig arbeid
En slik politisert tilnærming til forskning overensstemmer med grunnleggende målsettinger i sosialfaglig arbeid. Den globale definisjonen av sosialt arbeid slik
Les opprinnelig artikkelØkt fokus på brukerinnflytelse
I økende grad knyttes det i dag forventninger og krav til at brukerne av forskning skal delta i og ha innflytelse over forskningsprosessen. Dette gjelder ikke minst for forskning knyttet til velferdssektoren og velferdstjenestene. Prosjekter med aktiv deltakelse fra tjenestebrukerne skal vurderes positivt ved tildeling av forskningsmidler. I satsingsområdet «Praksisrettet FoU for helse- og velferdstjenestene» (PraksisVEL, 2014-2019) i Norges Forskningsråd kreves det at brukerkunnskap og brukermedvirkning skal ligge til grunn ved planlegging og gjennomføring av prosjektene og i arbeidet med spredning og bruk av resultatene (Norges Forskningsråd, 2014). På tilsvarende måte heter det i programplanen 2015-2024 for det såkalte HELSEVEL-programmet (Norges Forskningsråd, 2015, s. 19): «Brukermedvirkning skal inn-gå i alle ledd i forsknings- og innovasjonsprosesser som finansieres av programmet, og det må begrunnes dersom brukermedvirkning ikke er vurdert».
Kravet om brukermedvirkning i forskning er ikke noe særnorsk fenomen, men er del av en internasjonal tendens (Nowotny, Gibbons & Scott, 2001; Macaulay et al., 2011; Heaton, Day & Britten, 2016). Ida Lillehagen (2017, s. 23) slår fast at «the use of participatory research is becoming an ideal standard, strongly supported by national and international funding agencies».
Det er ulike bakgrunner og begrunnelser for at brukermedvirkning i forskning har kommet såpass sterkt på dagsordenen. Så vel etiske, kvalitetsmessige og politiske begrunnelser ligger bak (Wallerstein & Duran, 2008; Kindon, Paine & Kesby, 2010). Et kjerneargument fra tilhengerne er at de som berøres av forskningen skal ha rett til å influere over den. Brukermedvirkning ses med andre ord som et sentralt virkemiddel for å demokratisere forskning og kunnskapsproduksjon. Inspirert av den brasilianske frigjøringspedagogen Paulo Freire (Freire, 1974/2002) og den colombianske sosiologen Orlando Fals Borda (Fals Borda & Rahman, 1991) har argumentasjonen til dels et eksplisitt politisk budskap om at forskning og kunnskapsutvikling tradisjonelt har vært et redskap for eliter i samfunnet, og har bidratt til marginalisering, undertrykking og urettferdighet. Ut fra en slik tilnærming er dermed intensjonen med forskning å bryte elitenes kunnskapsdominans og å mobilisere og bidra til frigjøring og rettferdighet. Forskningen skal bidra til både kunnskapsproduksjon og sosial endring. Tilhengere av tilnærmingen har senere hentet inspirasjon fra feminisme, som vektlegger de personlige og subjektive dimensjonenes betydning som en opposisjon mot positivismens objektivitetskriterier (Starrin, 2007).
Brukerdeltakelse i forskning har med et slikt utgangspunkt fått betydelig gjennomslag i deler av velferdsforskningen. Dette perspektivet er inspirert av radikale brukerbevegelser som gjennom forskningen vil bidra til at grupper som er utsatt for undertrykking gis innflytelse i kunnskapsproduksjonen (Glasby & Beresford, 2006; Rose, Thornicroft & Slade, 2006; Beresford, 2013). I neste omgang skal en slik kunnskapsproduksjon ha konsekvenser for hvordan velferdstjenester organiseres og implementeres og mer generelt bidra til større rettferdighet og empowerment av marginaliserte grupper.
FoU-arbeid som redskap for å realisere mål i sosialfaglig arbeid
En slik politisert tilnærming til forskning overensstemmer med grunnleggende målsettinger i sosialfaglig arbeid. Den globale definisjonen av sosialt arbeid slik
