Fagpressenytt

Inne i dette bygget befinner Nordens største samling av greskspråklige papyruser seg, nemlig i Papyrussamlingen på mesaninen i 4. etasje. Det er et lyst rom med bokhyller og kart på veggene. To papyrologer sitter fordypet ved et av langbordene, reiser seg samtidig, og rusler til lunsj. På bordene ligger papyrusfragment montert i glass, fagbøker, mikroskop, linjal og skrivebøker. Et skap i lyst tre bekler en av veggene, og de inneholder papyrusene.

Fremgravde papyruser
Fagreferent i gresk og latin og bestyrer for samlingen, Federico Aurora, går bort til et sort/hvitt fotografi på veggen. Det er av samlingens grunnlegger, Samson Eitrem, som sitter og skriver. Han var klassisk filolog, og kjøpte i 1910 de første papyrusene til Universitetsbiblioteket. Samlingen er i dag på ca. 2270 papyruser fra Egypt med blant annet fragmenter fra Homer, Matteusevangeliet, Demostenes og Euripides.
-For å forstå litt om hvordan man lager papyrus..., sier Aurora, og ser overrasket på en mann som kommer inn.
-Jeg hørte den var ute, papyrusen, sier mannen og ser på den 2 1/2 meter lange papyrusen som ligger fremme på bordet. Den har identifikasjonsnummer P.Oslo I, 1, og er lagret mellom to glassplater som er holdt sammen av tape.
-Gikk ryktet, spør Aurora, smiler, lar ham betrakte, og forteller videre at papyrusark og -ruller var det mest brukte skriveunderlag i Romerriket. Senere har papyrusene gått tapt, bortsett i tørre deler av Egypt, der klimaet har bevart dem. Han viser området på et kart. På 1800-tallet begynte papyrusene å bli gravd fram og solgt videre på antikvitetsmarkedet. UB Oslo gjorde de største innkjø