Tidsskrift for norsk psykologforening
02.05.2016
De er kledd i svart, John River og Jackie Stevenson, idet de svinger den gamle Mercedesen ut av Burger Home etter et heller middels måltid med hurtigmat.
På radioen spilles en pulserende slager, I love to love (but my baby loves to dance), mens de ruller videre i Londons gater. I åpningsscenen har Stevie, som hun kalles, slått fast at River virkelig behøver en ferie nå.
«I was thinking of a week in Ibiza. »
«I hate holidays», svarer River, gnistrende portrettert av en lavmælt og noe eksentrisk Stellan Skarsgård. I seks episoder av serien River formidler han med presisjon og varme hovedpersonens kontinuerlige innsats mot å gå til grunne på samme tid som han arbeider hardt for å løse en komplisert drapsgåte.
«A bit of sun. A bit of karaoke. », erter Stevie, spilt av Nicola Walker.
«I don't sing. »
«All Swedish people sing. ABBA. Roxette. A-ha. »
«A-ha? They're Norwegian», stønner River før han stillfarende kjører videre mens Stevie skråler til Tina Charles' klassiske diskolåt fra passasjersetet.
«Sing, you nutter! » skriker hun til ham, «Sing! » Vi har hørt den før, historien om politimannen som jaget av indre demoner forsøker å løse en drapssak han egentlig er litt for tett på. Men noe er annerledes her. I denne kritikerroste BBC-serien kretser nemlig fortellingen rundt det vi kan forstå som psykoseerfaringer. River har underlige sanseopplevelser der han både ser og hører ting andre ikke gjør. På skjermen kaller han det for manifestasjoner. Dette er erfaringer han har hatt siden han var liten, men som samtidig kan ses i sammenheng med et rått drap på makkeren hans, som han nylig var vitne til. Bilder som ikke slipper tak i ham. Scener som spilles om og om igjen. I tv-serien er disse manifestasjonene til hjelp i politiarbeidet, men også betydelige hindringer for hans livsutfoldelse. Som en av hans mistenkte snerrer til ham:
«You don´t see the world straight, River. That´s your pro
Gå til mediet«I was thinking of a week in Ibiza. »
«I hate holidays», svarer River, gnistrende portrettert av en lavmælt og noe eksentrisk Stellan Skarsgård. I seks episoder av serien River formidler han med presisjon og varme hovedpersonens kontinuerlige innsats mot å gå til grunne på samme tid som han arbeider hardt for å løse en komplisert drapsgåte.
«A bit of sun. A bit of karaoke. », erter Stevie, spilt av Nicola Walker.
«I don't sing. »
«All Swedish people sing. ABBA. Roxette. A-ha. »
«A-ha? They're Norwegian», stønner River før han stillfarende kjører videre mens Stevie skråler til Tina Charles' klassiske diskolåt fra passasjersetet.
«Sing, you nutter! » skriker hun til ham, «Sing! » Vi har hørt den før, historien om politimannen som jaget av indre demoner forsøker å løse en drapssak han egentlig er litt for tett på. Men noe er annerledes her. I denne kritikerroste BBC-serien kretser nemlig fortellingen rundt det vi kan forstå som psykoseerfaringer. River har underlige sanseopplevelser der han både ser og hører ting andre ikke gjør. På skjermen kaller han det for manifestasjoner. Dette er erfaringer han har hatt siden han var liten, men som samtidig kan ses i sammenheng med et rått drap på makkeren hans, som han nylig var vitne til. Bilder som ikke slipper tak i ham. Scener som spilles om og om igjen. I tv-serien er disse manifestasjonene til hjelp i politiarbeidet, men også betydelige hindringer for hans livsutfoldelse. Som en av hans mistenkte snerrer til ham:
«You don´t see the world straight, River. That´s your pro
