Krig og klimakrise gjør at FNs bærekraftsmål er langt unna å bli nådd, og på toppmøtet i New York får rike land kraftig kritikk for ikke å betale mer for å oppfylle dem.
i New York Publisert onsdag 20. september 2023 - 12:17 Del på e-post
Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj entret tirsdag for første gang talerstolen i FNs generalforsamling, hvor han forsøkte å overbevise tilhørerne om at Russlands krigføring ikke bare rammer Ukraina, men hele verden:
«Russland bruker matvarepriser som våpen. Det har konsekvenser fra Afrikas vestkyst til Sørøst-Asia», sa Zelenskyj. Men påfallende mange seter sto tomme under talen hans, og budskapet unnslapp nok en del av dem det var rettet mot.
Litt senere på dagen deltok Zelenskyj, som vanlig kledd i mørkegrønne militærklær, også på det viktigste under-toppmøtet i denne toppmøteuken, der det ble gjort opp status for FNs 17 bærekraftsmål. Dette møtet pågikk mandag og tirsdag og var ment å sette ny fart i arbeidet med å nå målene, deriblant å utrydde all fattigdom og sult, og å sikre gode helsetjenester, utdannelse og rent vann til hele verdens befolkning innen 2030. Da skal også verden ha gått i retning av mer likestilling og bedre naturvern både på land og til havs. Målene ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2015 og ligger veldig langt etter skjema.
Kun 15 prosent av de 17 målene og 169 delmålene er innen rekkevidde for å bli nådd, 48 prosent er ikke i rute til å bli oppfylt, og for 37 prosent av målene har fremgangen stoppet opp eller blitt reversert.
Målene var ambisiøse allerede i 2015, og på grunn av pandemi, krig i Ukraina og stadig hyppigere klimakatastrofer er de blitt enda vanskeligere å nå.
Likevel vedtok FNs medlemsland en ti sider lang erklæring under møtet om bærekraftsmålene der det heter at fra nå til 2030 er «vi», det vil si FNs 193 medlemsland, «fast bestemt på å gjøre slutt på fattigdom og sult over alt» og videre å bekjempe ulikhet i og mellom land, arbeide for «fredelige, rettferdige og inkluderende samfunn» og å fremme menneskerettigheter, likestilling, kvinners rettigheter og vern om naturressurser.
Kritikk fra sør
En rekke rike land, anført av USAs president Joe Biden, sa i FN tirsdag at de vil bidra mer for å oppnå en mer rettferdig verden, men det dempet ikke den stadig sterkere kritikken fra andre deler av verden.
«På et tidspunkt hvor all menneskelig innsats skulle vært rettet mot å gjennomføre Agenda 2030, er vår oppmerksomhet og energi nok en gang blitt avsporet av krigens svøpe», sa Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa da han talte til generalforsamlingen.
Han tok til orde for at rike land nå trapper kraftig opp finansieringen av arbeidet for å nå bærekraftsmålene, deriblant målet om å redusere klimautslippene. Han viste til at rike land ble rike ved hjelp av slavehandel og kolonialisering, og at Afrika nå blir hardest rammet av klimaendringer kontinentet ikke har forårsaket.
«Nok en gang må folk på vårt kontinent ta kostnaden av industrialisering og utvikling i verdens rike land. Det er en pris afrikanere ikke lenger er villig til å betale», sa Ramaphosa.
Cubas president Miguel Díaz-Canel leder G77-landene, en gruppe som nå består av 134 utviklingsland, og han sa i sitt innlegg i generalforsamlingen at «mens de rike landene ikke greier å bruke 0,7 prosent av sin bruttonasjonalinntekt til utviklingshjelp, må land i sør bruke 14 prosent av sine inntekter for å betale utenlandsgjeld».
Ramaphosa og Díaz-Canel er typiske representanter fo
