Det har skjedd mye på bioenergifronten på 25 år, men samtidig må vi konstatere at det kunne og burde skjedd mye mer. Vi burde gått langt fortere fram, sier Erik Eid Hohle selv, om hva som er oppnådd i løpet av Energigårdens kvarte århundre. Han er mest fornøyd med at bioenergi nå framstår som et rimelig og viktig klimatiltak og at flere og flere ser ut til å anerkjenne skogens rolle og betydningen av å bruke skog og trevirke som fornybare energikilder. Det har de siste årene blitt en langt større aksept av skogens rolle i klimakampen, både som kilde til lagring og fangst av CO2, men også som en ressurs for biomasse som kan brukes til å erstatte fossile energikilder, sier han til Magasinet Skog.
Hva er det største tilbakeslaget du har opplevd på disse årene? spør vi.
Det må utvilsomt være innføringen av biodieselavgiften som Stoltenberg-regjeringen innførte fra 2010. Den slo beina unna en god satsing på norsk produksjon av biodiesel og gjorde at private investorer forsvant som ved et trylleslag fra lovende prosjekter før de var fullt etablert, forteller Hohle. I stedet for å skape forutsigbare økonomiske rammer for utvikling av grønne alternativer, virket denne avgiften i stikk motsatt retning. Dette framstår som noe av det mest klønete Jens Stoltenberg gjorde. Her opptrådte han mer som en sta minister enn en statsm
