Handikapnytt
29.08.2019
Zaruhi Batoyan er handikapaktivisten som ble arbeids- og sosialminister. På kort tid har ministeren i rullestol fått gjennom flere reformer i Armenias handikappolitikk. Og det er mer på gang.
et er sen lørdagsettermiddag i arbeids- og sosialdepartementet i Armenias hovedstad Jerevan. Knapt et menneske er å se, men arbeids- og sosialministeren Zaruhi Batoyan har ikke tatt helgefri. Hun har tilbragt dagen i en rekke intervjuer. Journalistene pleier å stille minst ett spørsmål relatert til henne som rullestolbruker.
- Det er viktige spørsmål. Jeg er den første arbeids- og sosialminister med funksjonsnedsettelse i Armenia. Jeg er til og med den første rullestolbrukeren i regjeringen noensinne. Det er viktig å fortelle om mine erfaringer, sier hun.
En unik minister
Det finnes ikke mange ministre med funksjonsnedsettelser rundt om i verden, og rullestolbrukende ministre er nærmest unikt. Norge har bare hatt én statsråd med en synlig funksjonsnedsettelse: Guro Fjellanger fra Venstre. Hun var miljøminister fra 1997 til 1998 og døde i april 2019, 55 år gammel.
Zaruhi Batoyan ble utnevnt til minister i januar 2019. Og hun er ikke alene om å ha nedsatt funksjonsevne i regjeringen. Armenias justisminister, Artak Zeynalyan, har amputert det ene benet. - Det er viktig at personer med funksjonsnedsettelser er representert på høyt politisk nivå. På den andre siden er det jo sånn at selv om en politiker har en funksjonsnedsettelse, betyr ikke det at han eller hun kjemper for at alle skal ha like muligheter eller at funksjonshemmede skal få støtte, sier Zaruhi Batoyan.
Revolusjonær drivkraft
Zaruhi Batoyan er kledd i en svart, knelang kjole med hvite prikker. Hun har mørkebrunt, pasjeklippet, skulderlangt hår. Før hun ble minister var hun en av Armenias mest kjente handikapaktivister. Hun var en drivkraft under fløyelsrevolusjonen i Armenia våren 2018, som felte den gamle regjeringen etter flere tiår med vanstyre. Hun har tatt med seg sine erfaringer som handikapaktivist til maktens høyborg.
- Jeg tror jeg har endret holdningen til personer med funksjonsnedsettelser hos ministre og parlamentarikere, sier hun.
Zaruhi Batoyan ble født i Jerevan i 1979 da Armenia var en del av Sovjetunionen (1920 - 1991). Bevegelseshemningen i bena gjorde at hun ikke kunne gå på skolen, for skolebyggene var ikke tilgjengelige. I stedet fikk hun hjemmeundervisning fram til fullført videregående skole.
Hun hadde komplekser for funksjonshemningen sin.
- Det var vanskelig å akseptere den fordi jeg aldri hadde hatt venner med funksjonsnedsettelser eller sett noen funksjonshemmede ute i samfunnet, forteller hun.
Først da hun begynte å studere datakunnskap hos organisasjonen Bridge of Hope, som gir støtte til barn og ungdommer med funksjonsnedsettelser, ble selvbildet endret.
- På Bridge of Hope møtte jeg for første gang barn og ungdommer med funksjonsnedsettelser. Jeg innså at jeg var en av dem. Jeg kjenner mange som ikke vil se seg selv som funksjonshemmede fordi det er noe «dårlig». Det er viktig å innse at det er verken bra eller dårlig - det er et faktum, sier hun.
Politisk aktivist
Hun ble redaktør for Bridge of Hope's avis. Det førte henne videre til Journalisthøgskolen i Jerevan der hun tok eksamen 2008. Deretter studerte hun kvinnelig lederskap og funksjonsnedsettelse på Mobility International i USA.
- Der innså jeg at hvis jeg skulle greie å forandre situasjonen for funksjonshemmede i Armenia, måtte jeg forandre politikken.
I 2012 kom hun tilbake til Armenia som politisk aktivist og engasjerte seg i flere ulike rettighetsorganisasjoner.
- Jeg ble kjent som en aktivist som kjempet for tilgjengelighet og mer, sier hun.
I oktober 2016 ble hun valgt inn i Jerevans bystyre som representant for den liberale partialliansen «Way Out». Styret besto hovedsakelig av medlemmer fra det nasjonalistiske høyrepartiet Armenias republikanske parti som hadde dominert armensk politikk siden landet ble selvstendighet i 1991. Partiet beskrives gjerne som et typisk postsovjetisk maktparti som kontrollerte samfunnet ved hjelp av oligarker, korrupsj
Gå til mediet- Det er viktige spørsmål. Jeg er den første arbeids- og sosialminister med funksjonsnedsettelse i Armenia. Jeg er til og med den første rullestolbrukeren i regjeringen noensinne. Det er viktig å fortelle om mine erfaringer, sier hun.
En unik minister
Det finnes ikke mange ministre med funksjonsnedsettelser rundt om i verden, og rullestolbrukende ministre er nærmest unikt. Norge har bare hatt én statsråd med en synlig funksjonsnedsettelse: Guro Fjellanger fra Venstre. Hun var miljøminister fra 1997 til 1998 og døde i april 2019, 55 år gammel.
Zaruhi Batoyan ble utnevnt til minister i januar 2019. Og hun er ikke alene om å ha nedsatt funksjonsevne i regjeringen. Armenias justisminister, Artak Zeynalyan, har amputert det ene benet. - Det er viktig at personer med funksjonsnedsettelser er representert på høyt politisk nivå. På den andre siden er det jo sånn at selv om en politiker har en funksjonsnedsettelse, betyr ikke det at han eller hun kjemper for at alle skal ha like muligheter eller at funksjonshemmede skal få støtte, sier Zaruhi Batoyan.
Revolusjonær drivkraft
Zaruhi Batoyan er kledd i en svart, knelang kjole med hvite prikker. Hun har mørkebrunt, pasjeklippet, skulderlangt hår. Før hun ble minister var hun en av Armenias mest kjente handikapaktivister. Hun var en drivkraft under fløyelsrevolusjonen i Armenia våren 2018, som felte den gamle regjeringen etter flere tiår med vanstyre. Hun har tatt med seg sine erfaringer som handikapaktivist til maktens høyborg.
- Jeg tror jeg har endret holdningen til personer med funksjonsnedsettelser hos ministre og parlamentarikere, sier hun.
Zaruhi Batoyan ble født i Jerevan i 1979 da Armenia var en del av Sovjetunionen (1920 - 1991). Bevegelseshemningen i bena gjorde at hun ikke kunne gå på skolen, for skolebyggene var ikke tilgjengelige. I stedet fikk hun hjemmeundervisning fram til fullført videregående skole.
Hun hadde komplekser for funksjonshemningen sin.
- Det var vanskelig å akseptere den fordi jeg aldri hadde hatt venner med funksjonsnedsettelser eller sett noen funksjonshemmede ute i samfunnet, forteller hun.
Først da hun begynte å studere datakunnskap hos organisasjonen Bridge of Hope, som gir støtte til barn og ungdommer med funksjonsnedsettelser, ble selvbildet endret.
- På Bridge of Hope møtte jeg for første gang barn og ungdommer med funksjonsnedsettelser. Jeg innså at jeg var en av dem. Jeg kjenner mange som ikke vil se seg selv som funksjonshemmede fordi det er noe «dårlig». Det er viktig å innse at det er verken bra eller dårlig - det er et faktum, sier hun.
Politisk aktivist
Hun ble redaktør for Bridge of Hope's avis. Det førte henne videre til Journalisthøgskolen i Jerevan der hun tok eksamen 2008. Deretter studerte hun kvinnelig lederskap og funksjonsnedsettelse på Mobility International i USA.
- Der innså jeg at hvis jeg skulle greie å forandre situasjonen for funksjonshemmede i Armenia, måtte jeg forandre politikken.
I 2012 kom hun tilbake til Armenia som politisk aktivist og engasjerte seg i flere ulike rettighetsorganisasjoner.
- Jeg ble kjent som en aktivist som kjempet for tilgjengelighet og mer, sier hun.
I oktober 2016 ble hun valgt inn i Jerevans bystyre som representant for den liberale partialliansen «Way Out». Styret besto hovedsakelig av medlemmer fra det nasjonalistiske høyrepartiet Armenias republikanske parti som hadde dominert armensk politikk siden landet ble selvstendighet i 1991. Partiet beskrives gjerne som et typisk postsovjetisk maktparti som kontrollerte samfunnet ved hjelp av oligarker, korrupsj
