Over 400 palestinske landsbyer ble rasert og lagt øde i det som senere skulle bli kjent som Plan D. Da det hele var over, hadde 80 prosent av palestinerne i området mistet hjemmene sine.
De fleste flyktningene fant veien til nabolandene, mens andre havnet i teltleirer på Vestbredden og Gazastripen. Teltene ble etter hvert til skur, som igjen ble til skrøpelige hus i overfylte leirer. Der lever flyktningene og deres etterkommere fortsatt.
Hjelpeorganisasjon
FNs hovedforsamling opprettet i 1949 en hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Den skulle være midlertidig inntil det ble funnet en politisk løsning. Slik gikk det ikke.
I 1967 okkuperte Israel også Vestbredden og Gazastripen og jaget enda flere palestinere på flukt, mange av dem for andre gang. I dag bidrar UNRWAs 30 000 ansatte til å holde liv i 5,9 millioner palestinske flyktninger i regionen.
- Det er ingen som ønsker å være på flukt i 75 år. Dette er et kollektivt svik fra verdenssamfunnets side, sier UNRWAs leder Philippe Lazzarini til NTB.
Forferdelige forhold
- Jeg kom akkurat tilbake fra Aleppo i Syria, der jeg besøkte de palestinske flyktningene i Ein el-Tan-leiren. Det var forferdelig. Jeg håpet at vi hadde nådd bunnen for noen år siden, da krigen fortsatt raste, men situasjonen blir bare verre og verre der, forteller Lazzarini.
- Ein el-Tan er helt rasert. Nå er det vinter, og de har verken
