Fagpressenytt

Romanen åpner med en scene mellom den 19-årige jeg-fortelleren, Silje, og hennes skilte mor. Silje er på rommet sitt og danser til Kate Bush. Plutselig står moren i døra - «bare dukker opp i karmen som ut av ingensteds» - og sier: «Jeg visste ikke at du hørte på min musikk» og Silje tenker: «Det irriterer meg at hun skal ta eierskap til ting, bare fordi hun oppdaget dem først.» Få og enkle ord, ja, men vi aner en dypere konflikt. Spenningen mellom mor og datter formidles ofte på denne antydende måte i starten av boka, og ved hjelp av en utdypende undertekst, skjønner vi fort at forholdet er komplisert og sårt. Som under frokosten:

«Hun tar seg god tid, når hun deler rundstykket med kniven, er det som om hun utfører et stykke avansert arbeid. Hun legger de to halvdelene ved siden av hverandre og strekker seg etter smøret, legger hodet på skakke og fyller alle små hull med smør. Alt er så omstendelig med henne, enten hun skal velge pålegg eller smøre seg med ansiktskrem, noen ganger jeg skjønner jeg hvorfor mennene hennes ikke orker å vente, hvorfor de får lyst til å si slemme ting.»

Litt lenger ned får vi vite at Silje og hennes ferske kjæreste, Eirik, skal bli med til sommerhuset på Nesodden, som eies av Siljes far, og moren spør:

«- Blir det rart å være i sommerhuset uten bestemor?

- Ja, litt sier jeg og ta