LO-Aktuelt
30.08.2025
Ingerid Marie Utvik kan få pustebesvær av luftige fjellturer. Men å tale til store forsamlinger er bare blåbær.
Hun er en du ville hatt med deg i krigen, sier en tidligere kollega. Ingerid Marie Utvik beskrives som en smart kvinne med stålkontroll, en som er påståelig og lettrørt, opptatt av kvinners rettigheter og som alltid pynter seg i rødt til 1. mai.
Hun holder en kopp svart kaffe mellom hendene, på bordet står et stykke seig sjokoladekake og venter. Hun har passe store øreringer og reale turklær, hun har shorts under buksa, for det er meldt varmere utover dagen, og planen er å sveipe innom blåbærskogen. Nærskogen, som hun kaller den. Skogen ligger rett ved familiens hus i Son i Akershus. I pendleravstand til Oslo, men likevel et godt stykke unna hennes nye, store kontor på Youngstorget, der sekretærer og rådgivere holder i kalender og travle dager. På vårens LO-kongress ble hun valgt til førstesekretær, nå er hun organisasjonens fjerde mektigste.
- Hva tenker du om at du har fått ganske mye makt?
- Som sentral tillitsvalgt i LO representerer jeg jo mer enn én million medlemmer. Jeg tenker det er riktig og viktig at vi skal ha mye makt når vi snakker på deres vegne.
Saken er viktigst
Hun skal visstnok også være litt sjenert, men i saker hun brenner for, har hun null autoritetsskrekk. Å framføre et innlegg på Stortinget er lekende lett.
- Da handler det om sak. Jeg gir meg ikke lett hvis noe er viktig for meg, da kan jeg være tøff, sier hun.
Hun vet godt at rettigheter ikke kommer av seg selv. Både moren og faren kom fra arbei
Les opprinnelig artikkelHun holder en kopp svart kaffe mellom hendene, på bordet står et stykke seig sjokoladekake og venter. Hun har passe store øreringer og reale turklær, hun har shorts under buksa, for det er meldt varmere utover dagen, og planen er å sveipe innom blåbærskogen. Nærskogen, som hun kaller den. Skogen ligger rett ved familiens hus i Son i Akershus. I pendleravstand til Oslo, men likevel et godt stykke unna hennes nye, store kontor på Youngstorget, der sekretærer og rådgivere holder i kalender og travle dager. På vårens LO-kongress ble hun valgt til førstesekretær, nå er hun organisasjonens fjerde mektigste.
- Hva tenker du om at du har fått ganske mye makt?
- Som sentral tillitsvalgt i LO representerer jeg jo mer enn én million medlemmer. Jeg tenker det er riktig og viktig at vi skal ha mye makt når vi snakker på deres vegne.
Saken er viktigst
Hun skal visstnok også være litt sjenert, men i saker hun brenner for, har hun null autoritetsskrekk. Å framføre et innlegg på Stortinget er lekende lett.
- Da handler det om sak. Jeg gir meg ikke lett hvis noe er viktig for meg, da kan jeg være tøff, sier hun.
Hun vet godt at rettigheter ikke kommer av seg selv. Både moren og faren kom fra arbei
