Korona-epidemien fører til tap av menneskeliv. De sosiale og økonomisk virkninger vil kunne føre også til andre former for tap, av sosial trygghet og velferd. At vi vil vende tilbake til det samfunn, det sosiale system, den politikk og den kultur som gjaldt før korona-krisen, har jeg vanskelig for å tro. Denne krisen er ingen parentes. Den er historisk virkelighet med uoverskuelige endringer. Historie betyr endringer, også dype og omfattende. Hva da med kulturen og dens ritualer, viktige for fellesskapet og hver enkelt av oss?
Vi har sett at dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser blir arrangert på helt ny måter ikke minst ute i Europa. Og noe må utsettes. Kirkenes gudstjenesteliv blir tilpasset krisen. Kristne kommer sammen. Vi samles om Ordet, i bønnen og om nattverdbordet. Ikke-kristne religiøse ritualer har etter hvert fått sine rom i vårt samfunn. Men også andre ikke-kristne ritualer og noen bevisst antireligiøse har vokst frem og fått bred plass.
Offentlige ritualer i krise
Et ritual er en handling som gjentas bevisst og etter et bestemt mønster fra gang til gang. Et kort og enkelt ritual er å hilse hverandre med et håndtrykk og med en hilsen, ofte med å si navnet sitt. («Ritual», Store norske leksikon,