Som landets leder bør du sørge for å avholde valg med jevne mellomrom, gjerne hvert fjerde eller femte år. Det krever vestlige låne- og bistandsgivere. Dessuten forventer mange i landets egen befolkning det. Særlig nå som mange kan lese og skrive, og attpåtil kan følge med på hva som skjer i andre land - på tv, internett og sosiale medier.
Men frykt ikke - en tilsynelatende demokratisk valgavvikling behøver ikke bety at du trenger å tape!
Her geleider vi deg gjennom mulighetene for å fikse valg. Målet er å få føyelige valgobservatører til å nikke anerkjennende, slik at du og dine venner også neste år kan kose dere i New York, under åpningen av FNs generalforsamling.
Mye lærdom kan trekkes fra ekspert-kollegaer rundt om i verden, men skal du fordype deg i valgfiksingens mest avanserte former og historie er 93-årige Bob Mugabe i Zimbabwe et forbilde for oss alle.
For å ta det viktigste først: HUSK at det meste må gjøres før valgdage n.
Før det blir valg
1. Altfor mange land har gått i grunnlovsfellen. Her har det gjerne vært en klausul nedfelt i grunnloven om at presidenten bare kan sitte i to valgperioder. Første gang du blir valgt høres det jo tilforlatelig og klokt ut, men vi kan forsikre deg om at det er helt annerledes når din andre periode nærmer seg slutten. Du og din familie, dine venner og din valgkrets har jo tross alt blitt vant til makt og privilegier. Grunnlovsbestemmelser vil ofte være inspirert av europeiske tradisjoner - for å motvirke tendenser til maktmonopol og opphopning av privilegier rundt en politisk elite. En slik bestemmelse må selvfølgelig bort. Både Uganda, Rwanda og Burundi har fått det til. Der kan presidentene nyte makten i mange år framover. Joseph Kabila i DR Kongo, som overtok etter sin far, forsøkte seg også, men fikk det ikke til.
2. Det skal være en viss ro og orden i et land før det holdes valg. Ikke vær dum, du er presidenten. Det bestemmer du. Ta for eksempel Kabila. Han vil ikke ha nyvalg - i hvert fall ikke i områder der han vil tape stort. Gjør som han: Sørg for at du knuser motstanden med brutale militære midler. Gi samtidig penger og våpen til flere militsgrupper som kan slåss både for deg og mot hverandre. Da blir det raskt anarki og du kan utsette valget i disse områdene i det uendelige.
3. Ta full kontroll over mediene, slik at opposisjonen ikke kommer til med sine synspunkter. Begynn med å la staten kjøpe opp tv- og radiostasjoner, eller sørg for at opposisjonelle medier går konkurs. En brann i redaksjonslokalene eller på trykkeriet kan også skje. Nekt utenlandske journalister visum, send ut alle utenlandske korrespondenter du ikke liker. Innfør en ordning med nasjonale arbeidstillatelser for nasjonale journalister som er styrt av informasjonsdepartementet. Journalister som du misliker
