Hold Pusten
05.11.2018
Vet du egentlig hva radiografene på nuklærmedisin driver med?
Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har det lenge vært trangt om plassen, sykehuset var som så mange andre allerede for smått da det sto ferdig for nesten 30 år siden, og nukleærmedisinsk avdeling er vel de som har måttet klare seg med minst plass. Gleden var derfor stor blant de ansatte og pasienter da det nye PET-senteret kunne tas i bruk før sommeren i år. Senteret har foruten bedre plass og flere ansatte enn tidligere også fått flere nye modaliteter og betydelig økt kapasitet. Hele syv radiografer er ansatt ved senteret og de utgjør nå den største yrkesgruppen blant bioingeniører, leger, fysikere og merkantilt personale.
Jeg har lenge ønsket meg en omvisning på senteret og samtidig kunne orientere nukleærmedisinradiografene om forbundets arbeid med spesialistgodkjenning. De som har fulgt med på utviklingen innen nukleærmedisin, vet hvor mye nytt som har kommet de siste årene, og hvor mye som kreves av faglig oppdatering, og jeg fant fort ut at de avsatte timene på PET-senteret ville bli knappe og informasjonsmengden uhåndterlig stor.
Iveren etter å vise frem alt det imponerende utstyret, bildene som de produserer og prosesserer, legemiddelproduksjonen og administrasjonen er som ventet stor. Radiografene er svært faglig engasjerte og gir inntrykk av at de trives med kravet til oppdatering av kompetanse som de nye diagnostikk- og behandlingsmulighetene innen nukleærmedisinen krever. Jeg utfordrer noen av dem til å fortelle hva de selv mener er det mest givende, men også hva som er mest krevende med å jobbe innen nukleærmedisin. Jeg spør dem dessuten om hva de mener om tilgjengelige kurs- og utdanningsmuligheter for egen gruppe og om lønns- og arbeidsvilkår generelt.
Alexander Perez forteller at noe av det som er mest givende, er at PET-CT (og PET-MR) gir veldig presise bilder av pasientenes sykdom, det være seg lokalisasjon, utbredelse og aktivitet.
- Mange av pasientene våre er henvist hit fordi de andre bildemodalitetene ikke klarer å gi presise nok svar om sykdommen. PET brukes også mer og mer for å planlegge strålebehandling på en mer presis måte slik at pasienten får mer effektiv behandling av tumor, samt færre/svakere bivirkninger, sier Perez.
Han forteller videre at det er spennende å være med på den rivende utviklingen av radiotracere, da dette fører til bedre (mer spesifikke) undersøkelser, og at man i fremtiden kan diagno
Gå til medietJeg har lenge ønsket meg en omvisning på senteret og samtidig kunne orientere nukleærmedisinradiografene om forbundets arbeid med spesialistgodkjenning. De som har fulgt med på utviklingen innen nukleærmedisin, vet hvor mye nytt som har kommet de siste årene, og hvor mye som kreves av faglig oppdatering, og jeg fant fort ut at de avsatte timene på PET-senteret ville bli knappe og informasjonsmengden uhåndterlig stor.
Iveren etter å vise frem alt det imponerende utstyret, bildene som de produserer og prosesserer, legemiddelproduksjonen og administrasjonen er som ventet stor. Radiografene er svært faglig engasjerte og gir inntrykk av at de trives med kravet til oppdatering av kompetanse som de nye diagnostikk- og behandlingsmulighetene innen nukleærmedisinen krever. Jeg utfordrer noen av dem til å fortelle hva de selv mener er det mest givende, men også hva som er mest krevende med å jobbe innen nukleærmedisin. Jeg spør dem dessuten om hva de mener om tilgjengelige kurs- og utdanningsmuligheter for egen gruppe og om lønns- og arbeidsvilkår generelt.
Alexander Perez forteller at noe av det som er mest givende, er at PET-CT (og PET-MR) gir veldig presise bilder av pasientenes sykdom, det være seg lokalisasjon, utbredelse og aktivitet.
- Mange av pasientene våre er henvist hit fordi de andre bildemodalitetene ikke klarer å gi presise nok svar om sykdommen. PET brukes også mer og mer for å planlegge strålebehandling på en mer presis måte slik at pasienten får mer effektiv behandling av tumor, samt færre/svakere bivirkninger, sier Perez.
Han forteller videre at det er spennende å være med på den rivende utviklingen av radiotracere, da dette fører til bedre (mer spesifikke) undersøkelser, og at man i fremtiden kan diagno