Fagpressenytt

1980-tallet ga oss en kvinnelig statsminister og alle var nå på fornavn med Ingrid Espelid Hovig i Fjernsynskjøkkenet. Alexander Kielland-ulykken satte en støkk i befolkningen og Tsjernobyl-ulykken ga oss nye ord som «becquerelfri» og «strålekjøtt». Vi fikk kartongvin og grillet kylling i butikken. På menyen kom terteskjell med fiskepudding i hvit saus, Toros gryteretter, ost og kjeks. Vi tok imot impulser utenfra med åpne armer: vi spiste kinamat, gresk moussaka og meksikanske retter. Det meste av dette var fraværende i Kjøkkenskriverens spalter dette tiåret. Kjersti Marcussen, redaktør fra 1977 til 1983, var inne på en forklaring i intervjuet som ble gjort med henne i forbindelse med Kjøkkenskriverens 50-årsjubileum i 2012: - Vi ble behandlet som en liten menighet. Da vi snakket om det som opptok oss, ble vi sett på som hjernevasket. Dette har endret seg. Innholdet i Kjøkkenskriveren er ikke lenger forbeholdt en gjeng spesielt interesserte. Mange av sakene fra 1980-tallet er like aktuelle i dag, 40 år senere. Men, temaene har større appell i befolkningen og har fått plass i den offentlige samtalen, enten det handler om helse og ernæring, mat på ulike institusjoner eller kokkers lønnsnivå og manglende status i samfunnet. Både fagfolk og såkalte influensere lever i dag av å dele informasjon og oppskrifter på ulike spesialkoster.

FORSIDE SKAPER RABALDER
Skrivemaskin og korrekturlakk var fortsatt de viktigste arbeidsr