Jeg kom til Nicaragua første gang 10. januar 1979, et halvt år før revolusjonen. Det var ettårsdagen for diktatoren Somozas drap på avisredaktøren og opposisjonslederen Pedro Joaquín Chamorro. Jeg gikk rett til redaksjonslokalet i hans avis, La Prensa.
Der traff jeg hans yngste sønn Carlos Fernando, en ung mann omtrent på min egen alder - i slutten av 20-åra. Carlos og jeg ble venner fra første dag, og jeg gikk sammen med ham gjennom Managuas gater. Anledningen var en stor demonstrasjonsmarsj til minne om faren.
Først seinere ble jeg klar over at Carlos jobbet i hemmelighet for den sandinistiske frigjøringsfronten, FSLN. Det var denne bevegelsen som et halvt år seinere klarte å tvinge Somoza ut av landet og gjennomføre en total revolusjon.
Som frilans-journalist ville jeg gjøre meg kjent med det opprøret FSLN ledet mot den forhatte Somoza-klanen. Denne klanen hadde styrt landet i nesten 50 år. Jeg var dessuten blitt fascinert av bildene den legendariske fotografen Susan Meiselas (seinere venn av både Carlos og meg) hadde tatt mens hun lå på barrikadene. Der var hun sammen med unge tenåringer med små håndvåpen. Ungdommene kjempet en kamp mot Somozas tanks og bombefly. Seinere kom jeg tilbake og dekket selve maktovertagelsen i juli 1979 som eneste norske journalist (mest for Dagbladet).
Vis bildetekst
Frihet og rettferdighet
Revolusjonen i Nicaragua i 1979 hadde alt en ung idealist kunne ønske seg: den var kulminasjonen av et ekte ungdomsopprør, med idealer om sosial rettferd, frihet, politisk deltakelse. Det var ungdommen som skulle bygge landet, under ledelse av en kollektiv ni-mannsledelse i FSLN, med Daniel Ortega som president.
De reiste ut på landsbygda og lærte bøndene å lese og skrive. De gjennomførte en helserevolusjon som på få år oppnådde en dramatisk reduksjon av barnedødeligheten. De omfordelte jord til fattige bønder. De ga en hel generasjon håp om et bedre samfunn. Og de inspirerte tilsvarende bevegelser i El Salvador og Guatemala til å skjerpe revolusjonskampen der også.
Men så ble Ronald Reagan president i USA. For ham var kamp mot de gamle USA-vennlige diktatorene og for sosial rettferd det samme som kommunisme. Han så en sovjetisk sammensvergelse bak både sandinister i Nicaragua og farabundister i El Salvador. Kommunismen måtte stanses før den nådde USAs sørgrense, sa han.
Reagan fikk CIA til å støtte etableringen av contras, en opprørsgruppe som skulle drive krig mot sandinistene. I mer enn ti år ble kooperativer angrepet og brent. Unggutter på begge sider ble drept. Økonomien ble ødelagt
