Det kommer fram i en rapport publisert av Institutt for samfunnsforskning (ISF). Rapporten beskriver LHBT-personers erfaringer med nedsettende kommentarer, hatefulle ytringer og konkrete trusler.
De fleste av dem som har opplevd trusler har også opplevd det flere ganger.
- En «hatefull ytring» er en kommentar som er ment til å skape eller spre hat mot bestemte grupper, sier forsker Audun Fladmoe, som har skrevet rapporten sammen med Marjan Nadim.
- Vi har tatt utgangspunkt i to kriterier: Det ene er tonen, den må være diskriminerende, trakasserende, truende eller hatefull. Det andre er grunnlaget for ytringen, altså hvem den retter seg mot, sier han.
Opplever trusler
Den norske straffeloven verner folk mot diskriminerende og hatefulle ytringer som fremsettes offentlig på grunn av deres etniske opprinnelse, religion, seksuelle orientering eller funksjonsevne.
Rapporten viser at LHBT-personer i langt høyere grad blir utsatt for denne typen ytringer enn resten av befolkningen, og om man i tillegg inkluderer kommentarer som retter seg mot kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, øker forskjellen mellom LHBT-personer og den øvrige befolkningen enda mer.
Forskjellen er også særlig stor når det gjelder konkrete trusler. 15 prosent av LHBT-personene svarer at de har vært utsatt for trusler, mens det samme gjelder 4 prosent av den øvrige befolkningen.
- Selv om det er et mindretall, synes jeg 15 prosent er høyt, sier Fladmoe.
- De fleste av dem som har opplevd trusler har også opplevd det flere ganger.
Fladmoe forteller at tallene er ganske like når det gjelder ytringer som sier at «du ikke burde vært født eller ikke har rett til å leve»: 16 prosent av LHBT-personene og tre prosent av den øvrige befolkningen har vært utsatt for slike kommentarer.
- Så det kan se ut til at tallet ligger rundt femten prosent når det gjelder andelen LHBT-personer som har vært utsatt for de heftigste ytringene. Hvis du ser de to tallene i sammenheng, er det ganske alvorlig, sier han.
Hat bak tastaturet
De fleste som blir utsatt for hatefulle ytringer blir det ifølge rapporten på nett, som på Facebook og Instagram, i kommentarfelt og på nettforum. Den viser også at de som er mest aktive på internett er mest utsatt.
- Vi finner at det er større sannsynlighet for at folk som ytrer seg mye politisk, skriver i
