Slik lyder beskjeden fra dommer Jorge Guzmán.
Vi befinner oss utenfor 3. infanteribrigade i San Miguel i delstaten Morazán sammen med Guzmán og advokat David Morales. De to representerer ofrene for massakren i El Mozote i desember 1981. El Mozote er en landsby som ligger omlag 200 kilometer nordøst for den salvadoranske hovedstaden San Salvador, nær grensen til Honduras.
Massakren i El Mozote regnes som den verste i Latin-Amerika i nyere tid. Ja, faktisk regnes El Mozote-massakren som en av de største ikke-rettsforfulgte (unprosecuted) krigsforbrytelsene i verden.
I løpet av få dager mellom 10. og 12. desember 1981 ble over tusen mennesker drept. Alle var sivile, og omtrent halvparten av ofrene var mindreårige.
Forbrytelse mot menneskeheten
Før dette har vi besøkt landsbyen El Mozote. Den lever og ånder et langsomt og fredelig liv, som mellomamerikanske landsbyer flest, med låter av fuglekvitter og hanegal. Det er vanskelig å forestille seg de blodige hendelsene her for 39 år siden.
Men i landsbyens park er minnesmerkene med de mange navnene et effektivt bidrag til hukommelsen. Her står navnene, etternavnene og alderen på noen av de rundt tusen ofrene.
Flere av navnene har tallet 0 som første siffer i personens alder. Noe av det som gjør massakren i El Mozote beryktet er da også alle spedbarna og de andre små barna som mistet livet.
Hendelsen regnes som en forbrytelse mot menneskeheten, og bak ugjerningen sto den salvadoranske hæren. Det var en hær som hadde militære rådgivere og mottok store mengder militær støtte fra USA - slik det pleide å være i Latin-Amerika tilbake på 70- og 80-tallet. For USA, under Ronald Reagan og andre presidenter, handlet det om å hindre at kommunismen fikk fotfeste i deres «ege
