Bedre Skole
09.09.2022
En gruppe norsklærere innførte egenvurdering i et karakterdempet norskfag. Målet var å gi elevene en bedre forståelse av egen læringsprosess og egne prestasjoner.
Norsklærerne ved Charlottenlund videregående skole startet våren 2018 en drøfting av følgende spørsmål: Hvordan kan vi legge til rette for økt læringsutbytte og motivasjon i norskfaget? Kan et karakterdempet norskfag være løsningen? Hvordan skal vi være i dialog med elevene om deres faglige utvikling gjennom skoleåret?
På samme tid skulle fagseksjonen forberede seg på LK20 og sette seg inn i overordnet del av læreplanen, og lærerne skulle delta i videreutdanningsprosjektet SKUV (Skolebasert kompetanseutvikling om vurdering) sammen med forskere fra NTNU. Med dette som utgangspunkt valgte fire av norsklærerne å starte et forskningsprosjekt der vi ønsket å undersøke hvordan systematisk bruk av egenvurdering kan fungere som metode i et karakterdempet norskfag.
I Bedre Skole 1/2022 har Kjell Evensen en artikkel med tittelen «Egenvurdering - en viktig brikke i fagfornyelsen», og i den samme utgaven er det et intervju med Siv Gamlem med tittelen «Egenvurdering på godt og vondt» (Brøyn, 2022). Begge disse artiklene tydeliggjør at egenvurdering skal integreres i fagene i skolen, men de sier lite om hvordan dette kan eller bør gjøres. Med denne artikkelen ønsker vi å dele våre erfaringer med egenvurdering i norskfaget.
Bakgrunn og metode
Norskseksjonen bestemte at de ni norsklærerne som skulle starte med nye vg1-klasser på studieforberedende kurs, skulle gjennomføre et karakterdempet norskfag fra høsten 2018. Vi skulle legge vekt på læringsprosesser og formativ vurdering, uten tallkarakterer, men med tydelige, konstruktive framovermeldinger underveis i prosessen. For å undersøke hvordan elevene opplevde karakterdempingen, ble det utformet en digital semistrukturert spørreundersøkelse som elevene svarte på rett etter at 1. termin var ferdig.
Basert på både elevene og lærerne sine vurderinger og erfaringer etter vg1 bestemte lærerne i norskseksjonen å fortsette med karakterdempet norskfag også på vg2, men med gradvis innføring av summativ vurdering i form av tallkarakter. I løpet av vg1 ytret elevene ønske om tettere oppfølging fra norsklæreren og flere tilbakemeldinger gjennom skoleåret. Ettersom det er tidkrevende å ha en jevnlig muntlig dialog med 30 elever, samt at en muntlig samtale er mer flyktig og vanskelig å huske, valgte vi dialog i skriftlig form. Løsningen vi valgte, innebar at systematisk bruk av egenvurdering ble lagt inn i prosjektet. Norsklærerne som skulle følge elevene på vg2, diskuterte seg frem til ideen om et samskrivingsdokument hvor både lærer og elev kunne skrive inn sine vurderinger. Tanken var at dette kunne gi en slags dialog mellom læreren og eleven, som elevene hadde etterspurt, samtidig som det ville imøtekomme LK20 sin beskrivelse av elever som er «aktive deltagere i sin egen læringsprosess» (Utdanningsdirektoratet, 2017), og får «mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling» (Utdanningsdirektoratet, 2020).
Et viktig prinsipp i planleggingen av skoleåret var at elevene skulle få øve seg på én gitt vurderingssituasjon, som for eksempel å delta i en litterær samtale eller å skrive en fagartikkel, for deretter å skrive egenvurdering og få tilbakemelding fra lærer før tilsvarende vurderingssituasjon ble gitt på nytt kort tid etter. Ved å gjenta denn
Gå til medietPå samme tid skulle fagseksjonen forberede seg på LK20 og sette seg inn i overordnet del av læreplanen, og lærerne skulle delta i videreutdanningsprosjektet SKUV (Skolebasert kompetanseutvikling om vurdering) sammen med forskere fra NTNU. Med dette som utgangspunkt valgte fire av norsklærerne å starte et forskningsprosjekt der vi ønsket å undersøke hvordan systematisk bruk av egenvurdering kan fungere som metode i et karakterdempet norskfag.
I Bedre Skole 1/2022 har Kjell Evensen en artikkel med tittelen «Egenvurdering - en viktig brikke i fagfornyelsen», og i den samme utgaven er det et intervju med Siv Gamlem med tittelen «Egenvurdering på godt og vondt» (Brøyn, 2022). Begge disse artiklene tydeliggjør at egenvurdering skal integreres i fagene i skolen, men de sier lite om hvordan dette kan eller bør gjøres. Med denne artikkelen ønsker vi å dele våre erfaringer med egenvurdering i norskfaget.
Bakgrunn og metode
Norskseksjonen bestemte at de ni norsklærerne som skulle starte med nye vg1-klasser på studieforberedende kurs, skulle gjennomføre et karakterdempet norskfag fra høsten 2018. Vi skulle legge vekt på læringsprosesser og formativ vurdering, uten tallkarakterer, men med tydelige, konstruktive framovermeldinger underveis i prosessen. For å undersøke hvordan elevene opplevde karakterdempingen, ble det utformet en digital semistrukturert spørreundersøkelse som elevene svarte på rett etter at 1. termin var ferdig.
Basert på både elevene og lærerne sine vurderinger og erfaringer etter vg1 bestemte lærerne i norskseksjonen å fortsette med karakterdempet norskfag også på vg2, men med gradvis innføring av summativ vurdering i form av tallkarakter. I løpet av vg1 ytret elevene ønske om tettere oppfølging fra norsklæreren og flere tilbakemeldinger gjennom skoleåret. Ettersom det er tidkrevende å ha en jevnlig muntlig dialog med 30 elever, samt at en muntlig samtale er mer flyktig og vanskelig å huske, valgte vi dialog i skriftlig form. Løsningen vi valgte, innebar at systematisk bruk av egenvurdering ble lagt inn i prosjektet. Norsklærerne som skulle følge elevene på vg2, diskuterte seg frem til ideen om et samskrivingsdokument hvor både lærer og elev kunne skrive inn sine vurderinger. Tanken var at dette kunne gi en slags dialog mellom læreren og eleven, som elevene hadde etterspurt, samtidig som det ville imøtekomme LK20 sin beskrivelse av elever som er «aktive deltagere i sin egen læringsprosess» (Utdanningsdirektoratet, 2017), og får «mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og reflektere over egen faglig utvikling» (Utdanningsdirektoratet, 2020).
Et viktig prinsipp i planleggingen av skoleåret var at elevene skulle få øve seg på én gitt vurderingssituasjon, som for eksempel å delta i en litterær samtale eller å skrive en fagartikkel, for deretter å skrive egenvurdering og få tilbakemelding fra lærer før tilsvarende vurderingssituasjon ble gitt på nytt kort tid etter. Ved å gjenta denn
