Hun ble født i Loni, en fattig landsby like utenfor Delhi. Året var 1999. Rizwana var bare fire måneder gammel, da hun ble grepet av en kraftig feber. Moren tok henne i all hast til nærmeste sykehus, men det var ingenting legene kunne gjøre.
Nervesystemet på den ene siden av kroppen var angrepet, og musklene i det høyre beinet svant hen. I løpet av noen få timer var hun lam. Etterhvert stivnet beinet i en 60 graders vinkel.
- Det høyre beinet mitt ble en kroppsdel til ingen nytte, bare en byrde å drasse rundt på, sier Rizwana.
Hun er nå 18 år og har ennå ikke tatt sine første skritt. Ikke ennå...
Vaksinen kom for sent
I 2014 erklærte India at den langvarige og tøffe kampen mot polioviruset var vunnet - ingen ny smitte hadde skjedd siden 2011.
Men for flere hundre tusen indere kom de to dråpene med poliovaksine for sent. Viruset hadde allerede tatt bolig og herjet i kroppene deres.
- Mine brødre og søstre har hjulpet meg mye med å løfte og bære ting, og det er jeg takknemlig for. Men jeg har alltid vært avhengig av at noen hjelper meg. Jeg har alltid følt meg ubrukelig, sier 18-åringen.
Bistandsaktuelt møter Rizwana på St. Stephens Hospital i New Delhi. Der deler hun rom med sju andre unge kvinner i alderen 14-33 år. De har alle liknende historier å fortelle.
Så på at vennene lekte
Mens vennene danset, klatret i trærne eller lekte sisten, måtte de sitte og se på. Mange ble også gjemt bort, de holdt seg mest inne.
- Skolen var langt unna huset og landsbyen min. Det ble for vanskelig for meg å komme meg dit, sier Rizwana.
Reshma Parween (19), som ligger i sengen ved siden av, forteller at hun fikk gå på skolen fram til 5. klasse. Så var det slutt. Ungdomsskolen ligger i en annen og større landsby, 12 km unna.
- Dette er et problem som gjelder nesten alle mine pasienter, sier doktor Mathew Varghese, som er på sin daglige runde innom de to sengepostene for poliopasienter.
Tapte muligheter
Den ene avdelingen er for unge menn, den andre for unge kvinner. De har alle ulike fysiske handikap forårsaket av polio. Felles for nesten alle er at de har lite eller ingen utdanning. Det gjelder begge kjønn, men i større grad jentene, forteller kirurgen.
- Jentene vil kun få utdanning hvis skolen er i landsbyen. Når de må dra lenger, slutter utdanningen deres. Det blir for dyrt, for komplisert og også for farlig for jentene å komme seg dit. Dessuten blir jenter uansett ikke prioritert. I hvert fall ikke funksjonshemmede jenter...
I tillegg til den fysiske funksjonshemningen har disse unge kvinnene også blitt hengende etter intellektuelt. Og det handler ikke bare om mangel på formell utdanning, understreker dr. Mathew.
- Du vil aldri bli «voksen»
- De fleste av oss har hatt
