En systematisk gjennomgang av 176 voldtektssaker fra 2011 og 2012 finner følgende:
Dersom du voldtar noen i det private rom, altså innendørs, får du 30 prosent lavere straff enn om du voldtar noen i det offentlige - i en park, på gata, i en taxi eller lignende.
Dersom du er hvit etnisk norsk får du 20 prosent lavere straff, enn overgripere som har minoritetsbakgrunn.
Dersom du voldtar noen på fest, får du 20 prosent lavere straff, enn om du voldtar noen et annet offentlig sted.
Dersom du voldtar noen du kjenner eller har en relasjon til før voldtekten, får du 18 prosent lavere straff enn dersom du voldtar noen du ikke har noen relasjon til.
Fikk hakeslepp av egne forskningsfunn
Etter å ha gjort forskningsdesignet sitt stadig mer finkornet, og justert for alt som måtte kontrolleres for av lovendringer og rettslige bestemmelser hadde ikke Anne Bitsch, doktorgradsstipendiat ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo, forventet å finne noe som helst av statistisk betydning.
- Jeg underdriver ikke når jeg sier jeg fikk hakeslepp da de første estimatene begynte å tikke inn og omfanget av det analysen slo fast gikk opp for meg. Det er skremmende og rystende.
Sammen med samfunnsøkonom Marit Elisabeth Klemetsen har Bitsch publisert de første funnene fra sin doktorgradsforskning i artikkelen The legal grading of sexual citizenship: sentencing practices in Norwegian rape cases, i tidsskriftet Gender, Place & Culture.
- For en som ikke er jurist er rettssystemet vårt til dels en utilgjengelig kultur, og et vanskelig univers å sette seg inn i. Underveis i feltarbeidet har jeg tatt kurs i blant annet strafferett på Columbia University og drøftet studien og forskningsdesignet med mange kompetente jurister som har gitt meg innspill, forteller Bitsch, som har forsket på rettssystemets håndtering av voldtektssaker de siste seks årene.
Tallenes tale
Konklusjonen fra Bitsch og Klemetsens forskning er at norske domstolers straffeutmåling i voldtektssaker baserer seg på et uuttalt normativt hierarki: Voldtekter som begås av fremmede i offentlige rom er på toppen av dette hierarkiet. Voldtekter som begås innendørs, gjerne på fest, og av noen som kjenner offeret, anses som minst alvorlig, nederst i hierarkiet.
Påstanden om at det er slik, har vært fremsatt i media i lang tid. Internasjonal forskning har funnet tilsvarende mønster i blant annet USA og Storbritannia. Med sin nye forskning kan imidlertid Bitsch og Klemetsen fremlegge statistikk på at slik urettmessig forskjellsbehandling finner sted også i Norge.
- Flere ofre har stått frem og fortalt om sine erfaringer med å vitne i retten og hvordan de har opplevd å ikke bli møtt sånn som de hadde håpet. Det var behov for kvantitativ forskning som kunne hjelpe oss å forstå alle enkeltsakene som har versert i media de siste årene, sier Bitsch.
- Vi har ant konturene av dette lenge, men ikke hatt et godt nok grunnlag for generalisering. Vår studie er et bidrag i den retningen, men den avdekker ikke hva som skjer i tingrettene og hos politiet.
Diskriminering er forskjellsbehandling uten lovhjemmel, som rammer en person fordi vedkommende er kvinne eller etnisk minoritet. Etter alt å dømme forekommer slik urettmessig forskjellsbehandling i norske rettssaler.
