NBS-nytt
10.09.2018
NBS-nytt ønsker i tiden fremover å gi en kort omtale av nye doktorgrader. Det er redaksjonsmedlemmene i de enkelte lokalforeninger som har ansvaret for å lage disse omtalene.
Vi håper at nye doktorander og deres veiledere bidrar med å sende informasjon (og gjerne bilde av doktoranden) til det lokale redaksjonsmedlem (listet på side 3 i bladet)
Anne-Catrin Adam disputerte 14. mars 2018 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Investigating the metabolic, transcriptomic and DNA methylation signatures of high dietary arachidonic acid in zebrafish - Epigenetic and transcriptional effects in the next generation". Arbeidet ble utført ved Havforskningsinstituttet med Kai Kristoffer Lie, Kaja Helvik Skjærven og Rune Waagbø som veilederne.
Økt inntak av omega-6-fettsyrer har blitt pekt på som en negativ faktor i moderne menneskers spisevaner. Vi spiser mer kjøtt og vi bruker mer planteoljer til matlaging og i ferdigmat. Denne problematikken gjelder også dagens oppdrettsbransje, hvor det brukes mer vegetabilske oljer i forhold til marine oljer i fiskefôret. Det er vist at en ubalanse i fettsyresammensetning kan gi uønskete helseeffekter. Omega-6-fettsyrer fra planteoljer omdannes til arakidonsyre (ARA) som igjen blir til signalstoffer som er med på å styre metabolismen. Høye nivåer av disse signalstoffene er koplet til blant annet økt betennelsesreaksjon og redusert beindannelse. Kandidaten undersøkte i sebrafisk som modellorganisme om høyt inntak av ARA har effekt på neste generasjon gjennom epigenetiske endringer.
Adam undersøkte lever fra foreldre og avkom for genuttrykk og epigenetiske endringer som DNA-metylering. Avkommet viste de største forskjellene i genuttrykk, selv om de fikk samme diett. Resultatene fra genuttrykk og DNA-metyleringsanalysene tyder på at ARA påvirker energiomsetningen hos foreldrene og at dette igjen påvirker avkommet. Foreldregenerasjonen viste også tegn på økt betennelse og oksidasjon som følge av høyt ARA inntak. Resultatene fra dette studiet indikerer at embryo påvirkes av foreldrenes diett og at dette vedvarer i det voksne avkommet. Doktorgradsavhandlingen gir ny kunnskap om ARA-inntakets potensial til å påvirke metabolismen også i neste generasjon.
Stein-Erik Gullaksen
disputerte 23. mars 2018 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Single cell signalling and immune profiles in chronic myeloid leukaemia". Arbeidet ble utført ved Klinisk Institutt 2 med Bjørn Tore Gjertsen, Emmet McCormack og Jorunn Kirkeleit som veiledere.
Massecytometri gjør det mulig på måle opp mot 50 ulike parametere på hver enkelt celle, noe som er en dramatisk økning fra dagens etablerte teknikker. Fremskrittet ligger i all hovedsak i at man har konjugert antistoffer med isotopisk rene atomer av tungmetaller. Etter at disse antistoffene har gjenkjent og bundet sitt målprotein på en celle, telles metallatomene på hver enkelt celle med et svært nøyaktig massespektrometer. Mengdene av de forskjellige metallene som detekteres er da proporsjonal med mengden av det spesifikke målproteinet, og slik kan en svært nøyaktig profil av hver enkelt celle genereres. Teknologien kan kartlegge både identiteten til celler og hvilken prosesser som er i aktivitet inne i cellen. Gullaksen etablerte som først i verden et panel av metall-konjugerte antistoffer skreddersydd for massecytometrianalyse av perifert blod leukocytter samlet fra pasienter med kronisk myelogen-leukemi (KML). KML rammer omtrent 50 pasienter i året i Norge. En tyrosin kinase hemmer er godkjent for bruk som tablettbehandling (Glivec).
Hemmeren virker spesifikt på det muterte enzymet BCRABL1, den grunnleggende og drivende faktoren i KML. Ved å analysere blodprøver fra pasienter som deltok i to internasjonale kliniske studier kunne forskerne kartlegge de aller fleste syke og friske celletypene, samt beskrive indre prosesserer i hver celle. De oppdaget markører som viser om pasienten responderer godt på behandlingen allerede i en tidlig fase slik at endringer kan vurderes. Gullaksen tror at denne metoden kan bli svært verdifull for både diagnostisering og overvåkning av pasienter med KML i fremtiden.
Maria Paula Ramnefjell
disputerte 10. april 2018 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Prognostic biomarkers and clinico-pathologic characteristics in non-small cell lung cancer. A study with special focus on tumor-vascular interactions." Arbeidet ble utført ved CCBIO, Klinisk institutt 1 og Gades Laboratorium for Patologi med Lars A. Akslen og Lars Helgeland som veiledere.
Lungekreft er en vanlig kreftform hos både menn og kvinner. Til tross for flere nye behandlingsmuligheter de siste årene er dødeligheten fortsatt høy. Det er således et tydelig behov for nye og bedre biomarkører som kan bidra til målrettet valg av optimalisert behandling. I dette forskningsprosjektet er det undersøkt ulike trekk ved lungekreftsvulster, blant annet vekst av kreftceller inn i blodkar og lymfebaner, som et tidlig tegn på spredning. Det ble funnet at slike forandringer har stor prognostisk verdi, spesielt i de to største undergruppene av ikke-småcellet lungekreft; adenokarsinom og plateepitelkarsinom. Videre ble det ved hjelp av immunhistokjemi sett på uttrykk i kreftcellene av proteinmarkører som tidligere har vist seg å ha en funksjon i forhold til svulstenes evne til å invadere omgivende vev og spre seg til andre deler av kroppen. Vi fant at lavt uttrykk av et av disse proteinene, SerpinB2, var assosiert med dårligere overlevelse for pasientene. Angiogenese (nydannelse av blodkar) har vært assosiert med tumorvekst og spredning i mange kreftformer, inkludert lungekreft. I dette prosjektet ble det funnet at en ny markør for aktiv dannelse av blodkar (Nestin-Ki67) i adenokarsinomer, uttrykt som vaskulær proliferasjonsindeks, var assosiert med aggressive tumor-karakteristika slik som infiltrasjon i blodkar. Høy vaskulær proliferasjonsindeks var assosiert med dårligere lungekreft spesifikk overlevelse. Funnene har gitt økt kunnskap om lungekreft, og studiene kan bidra til økt forståelse av samspillet mellom tumorceller og det omgivende mikromiljøet
Einar Elvbakken Birkeland
disputerte 12. april 2018 ved Universitet i Bergen med avhandlingen: "Genomic evolution and therapy resistance in melanoma and breast cancer". Arbeidet ble utført ved Mohn Kreftforskningslaboratorium med Per Eystein Lønning og Stian Knappskog som veiledere.
Til tross for utvikling av nye
Gå til medietAnne-Catrin Adam disputerte 14. mars 2018 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: “Investigating the metabolic, transcriptomic and DNA methylation signatures of high dietary arachidonic acid in zebrafish - Epigenetic and transcriptional effects in the next generation". Arbeidet ble utført ved Havforskningsinstituttet med Kai Kristoffer Lie, Kaja Helvik Skjærven og Rune Waagbø som veilederne.
Økt inntak av omega-6-fettsyrer har blitt pekt på som en negativ faktor i moderne menneskers spisevaner. Vi spiser mer kjøtt og vi bruker mer planteoljer til matlaging og i ferdigmat. Denne problematikken gjelder også dagens oppdrettsbransje, hvor det brukes mer vegetabilske oljer i forhold til marine oljer i fiskefôret. Det er vist at en ubalanse i fettsyresammensetning kan gi uønskete helseeffekter. Omega-6-fettsyrer fra planteoljer omdannes til arakidonsyre (ARA) som igjen blir til signalstoffer som er med på å styre metabolismen. Høye nivåer av disse signalstoffene er koplet til blant annet økt betennelsesreaksjon og redusert beindannelse. Kandidaten undersøkte i sebrafisk som modellorganisme om høyt inntak av ARA har effekt på neste generasjon gjennom epigenetiske endringer.
Adam undersøkte lever fra foreldre og avkom for genuttrykk og epigenetiske endringer som DNA-metylering. Avkommet viste de største forskjellene i genuttrykk, selv om de fikk samme diett. Resultatene fra genuttrykk og DNA-metyleringsanalysene tyder på at ARA påvirker energiomsetningen hos foreldrene og at dette igjen påvirker avkommet. Foreldregenerasjonen viste også tegn på økt betennelse og oksidasjon som følge av høyt ARA inntak. Resultatene fra dette studiet indikerer at embryo påvirkes av foreldrenes diett og at dette vedvarer i det voksne avkommet. Doktorgradsavhandlingen gir ny kunnskap om ARA-inntakets potensial til å påvirke metabolismen også i neste generasjon.
Stein-Erik Gullaksen
disputerte 23. mars 2018 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Single cell signalling and immune profiles in chronic myeloid leukaemia". Arbeidet ble utført ved Klinisk Institutt 2 med Bjørn Tore Gjertsen, Emmet McCormack og Jorunn Kirkeleit som veiledere.
Massecytometri gjør det mulig på måle opp mot 50 ulike parametere på hver enkelt celle, noe som er en dramatisk økning fra dagens etablerte teknikker. Fremskrittet ligger i all hovedsak i at man har konjugert antistoffer med isotopisk rene atomer av tungmetaller. Etter at disse antistoffene har gjenkjent og bundet sitt målprotein på en celle, telles metallatomene på hver enkelt celle med et svært nøyaktig massespektrometer. Mengdene av de forskjellige metallene som detekteres er da proporsjonal med mengden av det spesifikke målproteinet, og slik kan en svært nøyaktig profil av hver enkelt celle genereres. Teknologien kan kartlegge både identiteten til celler og hvilken prosesser som er i aktivitet inne i cellen. Gullaksen etablerte som først i verden et panel av metall-konjugerte antistoffer skreddersydd for massecytometrianalyse av perifert blod leukocytter samlet fra pasienter med kronisk myelogen-leukemi (KML). KML rammer omtrent 50 pasienter i året i Norge. En tyrosin kinase hemmer er godkjent for bruk som tablettbehandling (Glivec).
Hemmeren virker spesifikt på det muterte enzymet BCRABL1, den grunnleggende og drivende faktoren i KML. Ved å analysere blodprøver fra pasienter som deltok i to internasjonale kliniske studier kunne forskerne kartlegge de aller fleste syke og friske celletypene, samt beskrive indre prosesserer i hver celle. De oppdaget markører som viser om pasienten responderer godt på behandlingen allerede i en tidlig fase slik at endringer kan vurderes. Gullaksen tror at denne metoden kan bli svært verdifull for både diagnostisering og overvåkning av pasienter med KML i fremtiden.
Maria Paula Ramnefjell
disputerte 10. april 2018 ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: "Prognostic biomarkers and clinico-pathologic characteristics in non-small cell lung cancer. A study with special focus on tumor-vascular interactions." Arbeidet ble utført ved CCBIO, Klinisk institutt 1 og Gades Laboratorium for Patologi med Lars A. Akslen og Lars Helgeland som veiledere.
Lungekreft er en vanlig kreftform hos både menn og kvinner. Til tross for flere nye behandlingsmuligheter de siste årene er dødeligheten fortsatt høy. Det er således et tydelig behov for nye og bedre biomarkører som kan bidra til målrettet valg av optimalisert behandling. I dette forskningsprosjektet er det undersøkt ulike trekk ved lungekreftsvulster, blant annet vekst av kreftceller inn i blodkar og lymfebaner, som et tidlig tegn på spredning. Det ble funnet at slike forandringer har stor prognostisk verdi, spesielt i de to største undergruppene av ikke-småcellet lungekreft; adenokarsinom og plateepitelkarsinom. Videre ble det ved hjelp av immunhistokjemi sett på uttrykk i kreftcellene av proteinmarkører som tidligere har vist seg å ha en funksjon i forhold til svulstenes evne til å invadere omgivende vev og spre seg til andre deler av kroppen. Vi fant at lavt uttrykk av et av disse proteinene, SerpinB2, var assosiert med dårligere overlevelse for pasientene. Angiogenese (nydannelse av blodkar) har vært assosiert med tumorvekst og spredning i mange kreftformer, inkludert lungekreft. I dette prosjektet ble det funnet at en ny markør for aktiv dannelse av blodkar (Nestin-Ki67) i adenokarsinomer, uttrykt som vaskulær proliferasjonsindeks, var assosiert med aggressive tumor-karakteristika slik som infiltrasjon i blodkar. Høy vaskulær proliferasjonsindeks var assosiert med dårligere lungekreft spesifikk overlevelse. Funnene har gitt økt kunnskap om lungekreft, og studiene kan bidra til økt forståelse av samspillet mellom tumorceller og det omgivende mikromiljøet
Einar Elvbakken Birkeland
disputerte 12. april 2018 ved Universitet i Bergen med avhandlingen: "Genomic evolution and therapy resistance in melanoma and breast cancer". Arbeidet ble utført ved Mohn Kreftforskningslaboratorium med Per Eystein Lønning og Stian Knappskog som veiledere.
Til tross for utvikling av nye
