SKOG
12.05.2022
Kan noen forklare hvorfor vi daglig fyller tusenvis av pappesker med bobleplast av fossil olje når Trond og faren hans produserer treull av helt rent ospetømmer?
Det er praktisk talt umulig å kjøre seg vill i Holum. Til høyre ligger kirken, og til venstre et gråmalt næringsbygg med et eldre skilt på veggen. Holum treullfabrikk, står det ganske nøkternt. I reklamens tidsalder, kunne man lagt til: Norges eneste, men det er strengt tatt ikke nødvendig, for alle de 626 innbyggerne her har ett eller annet forhold til treullfabrikken. Tidlig om våren kommer det en og annen traktor med ospestokker, og utover i sesongen forsvinner noen lastebiler motsatt vei. Hva de inneholder skal du snart få vite.
EVIGHETSMASKINER
Ragnar Sløgedal tok over treullfabrikken i 1978 da faren, Sveinke Sløgedal, døde. Han hadde egentlig tenkt å legge ned «heile greia» fordi markedet hadde forsvunnet. På det meste arbeidet 7-8 mann her samtidig, og i løpet av årene har sikkert 60 mann vært innom lønningslista, tror Ragnar.
«Mann», altså, for firmaet har aldri hatt damer ansatt. Ikke et bevisst valg, men tradisjonelt var dette mannfolkarbeid.
De siste årene jobbet Ragnar her alene ved siden av gården på heia. Det var ensomt og ikke særlig motiverende. Til slutt tok han beslutningen om å legge ned. Den samme beslutningen hadde samtlige andre treullfabrikker i landet tatt, også de litt større fabrikkene i Østfold.
- Vi har fire treullmaskiner stående her, forteller han med sitt lune smil. - Det er jo ingen som produserer treullmaskiner lenger, så hvis vi skulle trenge en reservedel... , forteller han med sitt lune smil mens han ser ettertenksomt ut av vinduet på kontorrommet. Dette er nærmest evighetsmaskiner. Den nyeste ble produsert i 1960.
Ragnar skulle også legge ned, så han kjøpte noen snekkermas
Gå til medietEVIGHETSMASKINER
Ragnar Sløgedal tok over treullfabrikken i 1978 da faren, Sveinke Sløgedal, døde. Han hadde egentlig tenkt å legge ned «heile greia» fordi markedet hadde forsvunnet. På det meste arbeidet 7-8 mann her samtidig, og i løpet av årene har sikkert 60 mann vært innom lønningslista, tror Ragnar.
«Mann», altså, for firmaet har aldri hatt damer ansatt. Ikke et bevisst valg, men tradisjonelt var dette mannfolkarbeid.
De siste årene jobbet Ragnar her alene ved siden av gården på heia. Det var ensomt og ikke særlig motiverende. Til slutt tok han beslutningen om å legge ned. Den samme beslutningen hadde samtlige andre treullfabrikker i landet tatt, også de litt større fabrikkene i Østfold.
- Vi har fire treullmaskiner stående her, forteller han med sitt lune smil. - Det er jo ingen som produserer treullmaskiner lenger, så hvis vi skulle trenge en reservedel... , forteller han med sitt lune smil mens han ser ettertenksomt ut av vinduet på kontorrommet. Dette er nærmest evighetsmaskiner. Den nyeste ble produsert i 1960.
Ragnar skulle også legge ned, så han kjøpte noen snekkermas
