AddToAny

Digital samhandling og kommunikasjon på ungdomstrinnet

Samfunnsfaglærere ble intervjuet om bruken av digital kommunikasjon og samhandling på ungdomstrinnet. Det viste seg at dette aspektet ved digital kompetanse får lite oppmerksomhet i undervisningen.
Læreryrket er i konstant endring. Dette gjelder ikke minst de digitale kravene som stilles til en moderne lærer, det har de siste årene med hjemmeskole og pandemi vist oss. Digital teknologi gjennomsyrer alle deler av samfunnet, og det forventes at skolen kan gi god og helhetlig undervisning med digitale verktøy. Læreren må «ha kompetanse i å få elevene til å forstå hvordan de kan gjøre sin egen læring og kunnskapsproduksjon målrettet og relevant ved å bruke digitale teknologier» (Furberg & Lund, 2016, s. 28).
Norge er i verdenstoppen når det gjelder elevenes tilgang til digital infrastruktur og IKT-utstyr (Fraillon mfl., 2014; Rohatgi & Throndsen, 2015; Smahel mfl., 2020), men det betyr ikke nødvendigvis at denne tilgangen fører til en helhetlig og gjennomtenkt digital opplæring. Studier har vist at det er «vanskelig å identifisere en positiv sammenheng mellom disse økte investeringene og elevers læringsutbytte ved økt bruk av teknologi» (Kongsgården & Krumsvik, 2019, s. 2-3). Det er tross alt viktigere at lærerne faktisk bruker de digitale verktøyene enn at IKT-dekningen er høy (Blikstad-Balas & Klette, 2020, s. 55-56).
Rammeverket for digitale ferdigheter
Samarbeidslæring ved hjelp av digitale verktøy har liten plass i rammeverket for grunnleggende ferdigheter, og det har manglet en tradisjon for å bruke digitale verktøy til samarbeid og kommunikasjon i skolen (Hatlevik mfl., 2013). I 2016 ble imidlertid rammeverket for digitale ferdigheter oppdatert med en tydeligere vekt på kommunikasjon og samhandling (Utdanningsdirektoratet, 2016).

Ungdommers og læreres erfaring
Ungdommer bruker ulike sosiale medier til kommunikasjon og samhandling på fritida og sammen med venner, men de er ikke vant til å samarbeide på denne måten i skolesammenheng (Bjørgen, 2013, s. 73, 77; Scolari, 2019, s. 170-171). På skolen bruker elevene for det meste digitale verktøy til skriving, gjerne alene (Blikstad-Balas & Klette, 2020, s. 62-63).
Selv om en stor andel norske elever sier at de har lært å bruke IKT på skolen, så svarer over 70 prosent av dem at de har lært å kommunisere på internett på egen hånd, mens færre enn 5 prosent oppgir at de hovedsakelig har lært dette på skolen (Rohatgi & Throndsen, 2015, s. 108).

En undersøkelse
Det følgende er basert på en kvalitativ undersøkelse (Midtlund, 2020) som ble gjennomført bare noen uker før skolene ble stengt på grunn av pandemien i 2020. Det viste seg å være utfordrende å finne informanter som ønsket å delta i undersøkelsen, men vi endte til slutt med å intervjue seks lærere i samfunnsfag fra fem ulike ungdomsskoler i Oslo. Lærerne som deltok, hadde mellom 2 og 20 års erfaring i skolen.
I sine svar fortalte samfunnsfaglærerne hvilke erfaringer de har med bruk av IKT i undervisningen. L�
Gå til mediet

Flere saker fra Bedre Skole

Pandemi og lærerstreik har aktualisert konsekvensene av at mange elever mister deler av sin skolegang. Ofte reises da spørsmålet om hva dette gjør med de utsatte elevene.
Bedre Skole 10.11.2022
Når en googler begrepet læringsidentitet, er det denne boka som kommer opp. Begrepet er altså helt nytt, og hva det egentlig betyr, må en bare gjette seg til før en åpner boka.
Bedre Skole 10.11.2022
Merethe Roos, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, gjør noe så spennende og sjeldent som å kombinere ulike undervisningsopplegg i
Bedre Skole 10.11.2022
Skoler som setter i verk helt like tiltak, vil ofte ende opp med helt ulikt resultat. Et forskningsprosjekt satte seg fore å finne ut hvorfor.
Bedre Skole 10.11.2022
Som leser og lærer er det lett å være enig i forfatternes utsagn om at skolevegring er et mysterium.
Bedre Skole 10.11.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt