En forsker, en hjelpearbeider og en tidligere ambassadør om at regjeringen nå vil flytte forvaltningen av norsk humanitær bistand - vel 6,6 mrd. kroner i 2022 - fra Utenriksdepartementet til et nytt Super-Norad.
Journalist Publisert mandag 11. september 2023 - 08:45 Oppdatert mandag 11. september 2023 - 09:15 Del på e-post
- Dette er en historisk mulighet for å få på plass en bedre samordning av norsk bistand. Men om det er en god idé at alt havner i Norad, vet vi ennå ikke - for det har ikke kommet ut noe informasjon om hvordan dette grepet skal operasjonaliseres.
Gry Ballestad, leder for Utvikling og humanitært samarbeid i Norsk Folkehjelp kommenterer det utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) har omtalt som «en skikkelig opprydning» i norsk bistandsforvaltning, etter at regjeringen i slutten av august annonserte at ansvaret for nødhjelp og humanitær bistand, globale sikkerhetsspørsmål og store deler av FN-støtten fra 2024 flyttes fra UD til Norad.
Målet er en tydeligere ansvarsfordeling mellom departement og direktorat, og grepet har høstet både lovord og kritikk.
Forsker Cecilie Hellestveit uttalte eksempelvis til Panorama (og så til NRKs Dagsnytt 18) at forvaltningsendringen «vil få dramatiske konsekvenser» for norsk humanitær innsats. Mens CMI-forsker Ottar Mæstad argumenterte for at enda flere nå vil få hjelp.
Panorama har snakket med tre eksperter som på hver sin måte har fulgt norsk humanitær innsats gjennom en årrekke: Nupi-forsker Jon Harald Sande Lie, tidligere ambassadør Jens-Petter Kjemprud og Norsk Folkehjelps Gry Ballestad.
Hum-arbeideren: Et eget fagfelt
Ballestad påpeker at humanitær innsats har en ganske annen innretning enn det mer langsiktige utviklingsarbeidet Norad i all hovedsak har hatt ansvaret for fram til nå.
- Når regjeringen nå, ganske brått, gjør denne endringen, er det viktig å påpeke at humanitær innsats er et eget fagfelt, som styres av helt andre globale koordineringsorganer enn utviklingsarbeidet. Ikke minst er humanitær innsats veldig praktisk orientert. Den krever god kontekstkunnskap, fart og risikovillighet. Og så må man være mye mer hands-on, sier Ballestad til Panorama.
Den erfarne hum-arbeideren fremhever samtidig at Norad er godt rigget for å kunne forstå viktigheten av å lytte til mennesker som lever i krise.
- Ibeste fall kan regjeringens grep føre til at forvaltningen av humanitære midler nå innrettes på en slik måte at også lokale organisasjoner i større grad tas med når en skal innhente kritisk informasjon eller utvikle programmer, sier Ballestad.
Hun forteller at Norsk Folkehjelp har hatt kontinuerlig og tett dialog med humanitær-seksjonen i UD og med ambassadene om kontekst, kriser og mulig håndtering av disse.
- Og denne dialogen mellom UD og deres strategiske partnere har vært viktig for at Norge kunne bli en så framoverlent humanitær aktør. Norge vil i stor grad ha de samme humanitære partnerne selv om Norad nå skal forvalte pengene. Da blir det viktig at den tilliten som er opparbeidet over lang tid, bevares, sier Ballestad.
Hun mener Norge er blitt en humanitær premissleverandør fordi vi oppfattes som relativt uavhengig, og fordi vi kan gå inn i prosesser som kan være vanskelig for andre.
Ballestad påpeker at landkunnskap er viktig for å bevare Norges rolle som en pådriver i multilaterale prosesser, for å utvikle folkeretten og beskytte sivile.
- Om Norge ønsker å være en fremoverlent humanitær aktør også i fortsettelsen, må det være en tett og god dialog mellom Norad og politiske ledelse i UD, sier hun.
Ballestad fremhever at humanitære operasjoner handler veldig mye om praktisk tilnærming, evnen til å reagere raskt og vilje til å ta risiko når man ikke har all informasjon man kunne ønske seg, og sier kontekstforståelse er helt essensielt.
- Det kan det godt hende at Norad kan få til alt dette, og vi har lenge etterlyst en mer integrert tilnærming, men da er det viktig at man eksplisitt anerkjenner hva som må på plass slik at man ikke kaster ut babyen med badevannet, sier Ballestad.
- Kastes ut med badevannet? Er du bekymret for at Norad ikke vil klare oppgaven?
- Det er det vanskelig å svare på. For foreløpig har ingen sagt noe om hvordan dette skal operasjonaliseres. Men det er viktig at Norad anerkjenner hva som må være på plass for at Norge skal kunne fortsette å spille en viktig rolle i det humanitære systemet, en aktør som vektlegger det mange andre ikke vektlegger, som beskyttelse og tilgangsspørsmål, og som viser seg fra en modig og fleksibel side når ting skjer raskt. Norad kan få til dette på en god måte, men da er humanitær kompetanse og kontekstforståelse ekstremt viktig, slik Hellesteveit påpekte til Panorama - og vi vil gjerne vite mer om hvordan dette skal operasjonaliseres, sier Ballestad og fremhever noen momenter som må være på plass for at forvaltningsendringen skal bli vellykket:
Anerkjenn at det humanitære er et eget fagfelt.
Sikre at erfaring fra programmer på bakken kan fortsette å informere Norges humanitære og politiske prioriteringer.
Tett dialog med partnere må fortsette og forsterkes.
- Men hva skal egentlig til for å få til en bedre samhandling mellom det humanitære og utviklingsarbeidet - som vel er årsaken til at regjeringen gjør dette grepet?
- Man må forstå at det humanitære og det langsiktige er to helt ulike fag, samtidig som en ikke kan la det stå i veien for å se helheten og i større grad velge kanaler som forholder seg til samfunnet krisene skjer i, sier Ballestad.
Hun mener de lokale aktørene som i dag ofte samarbeider med internasjonale aktører, må anerkjennes som beredskapsaktører i humanitære kriser.
- Da krigen brøt ut i Sudan, ble for eksempel en av de viktigste demokratibevegelsene fra revolusjonen, Sudan Resistance Committees (nabolagskomiteene; journ.anm), blant de mest sentrale humanitære aktørene, siden nesten alle store organisasjoner trakk seg ut. Det er avgjørende at slike grasrotorganisasjoner ikke overstyres, slik at de kan spille en rolle i å gjenoppbygge tillit i samfunnet. Og på lengre sikt er alle best tjent med at det er organisasjoner forankret i sin sosiale, kulturelle og politiske kontekst som mobiliserer og krever rettigheter fra beslutningstakere, sier Ballestad.
- Men er det en fare for at slike lokale organisasjoner får mindre støtte med dette grepet, at norsk hum-bistand større grad vil kanaliseres gjennom multilaterale aktører?
- Hvis det ikke gjøres viktige grep med forvaltningsmodellen hos Norad, og dette ender opp med mer midler gjennom multinasjonale organisasjoner, vil færre få hjelp. Det kan også bidra til at Norge havner bakpå fordi dialogen med de som står i krevende politiske kontekster - som Myanmar, Sudan og Syria - svekkes. Men det er partnerne som har implementert hum-bistanden på vegne av UD - så hvis rommet til å manøvrere bevares når forvaltningen flyttes til Norad, og Norad får tilgang til informasjon i sanntid, kan fleksibiliteten som kjennetegner norsk hum-bistand bevares.
Forskeren: Mister utenrikspolitisk instrument
Heller ikke Nupi-forsker Jon Harald Sande Lie er overbevist om at regjeringens varslede endring er et lurt grep.
- Jeg vet faktisk ikke, mye avhenger av hvordan dette lander. Grepet løf
