De fleste indikatorer viser at verden er i positiv utvikling, het det i Solberg II-regjeringens politiske plattform fra januar i år:
«Samtidig er klimaendringer, terror, krig, miljøtrusler og fattigdom de største globale utfordringene vi står overfor. Målet for regjeringens utviklingspolitikk er å redde liv, bidra til økt demokratisering og realisering av menneskerettighetene, og å bidra til varig fattigdomsbekjempelse», ifølge Jeløya-eklæringen som også fremhever at regjeringen «vil legge til rette for at norsk bistandsforvaltning bruker ressursene mer effektivt» og at arbeidsdelingen mellom ulike aktører er best mulig.
Målene er de færreste uenige om, men kan forvaltningen organiseres bedre: H vordan får man egentlig best resultater av 34 milliarder bistandskroner?
Debatten om god bistandsforvaltning er igjen aktualisert, etter at Nikolai Astrup (H) flagget reform i stortingssalen sist uke (les utdrag fra spørretimen til høyre). Utviklingsministeren advarte mot å gjøre «virkemiddelet til målet», men fastslo samtidig at det var alt for tidlig å konkretisere hva endringene kan bety:
- Det er litt tidlig å annonsere hvordan jeg har tenkt å legge opp en reform, sa Astrup som fredag hadde samtaler med lederne for Norfund og Norad - og som førstkommende onsdag skal orientere Norad-ansatte om prosessen videre.
Bistandsaktuelt har derfor spurt et knippe «bistandseksperter» hva de mener er viktig at Astrup tenker på når norsk bistandsforvaltning nå skal reformeres:
Ottar Mæstad, Chr Michelsens Institutt:
- Det viktigste for å få bedre resultater er å la utviklings- og bistandsfaglig kompetanse spille en mer fremtredende rolle i beslutningsprosessene. I forvaltningsreformer er det fristende å legge mest vekt på ryddig og effektiv administrasjon. Våg å prioritere faglig kvalitet framfor enkel administrasjon, er min viktigste anbefaling, sier Ottar Mæstad til Bistandsaktuelt.
Direktøren ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen har tre helt konkrete forslag han mener Astrup bør merke seg:
1) Lag strukturer som tydeliggjør konflikter og samspill mellom utviklingspolitikk og andre politikkområder. Et eget departement vil bidra til dette.
2) Sørg for at de som skal forvalte bistanden, både hjemme og på ambassadene, har spisskompetanse på nettopp dette. Slik spisskompetanse kan utvikles både i Norad og i et departement med en annen personalpolitikk enn den UD fører.
3) Legg til rette for at forvaltningen gjør effektiv bruk av ekstern kompetanse. Forskningsmiljøene i dag sterkt underutnyttet både til å oppsummere eksisterende kunnskap og produsere ny om resultatene av norsk utviklingspolitikk.
Martin Samuelsen, KPMG:
- Vi mener hybridmodelle
