Som da Mokhtar Belmokhtar angrep Statoil-anlegget ved In-Amenas i Algerie i 2013, og da al-Shabaab gikk inn i West-Gate-kjøpesenteret i Nairobi samme år, skapte angrepet i Bamako overskrifter verden rundt.
I alle de tre terroranslagene var det omkomne fra vestlige land.
Men fra Somalia i øst til Mali i Vest, gjennom noen av Afrikas mest karrige områder, holder militante islamister millioner av mennesker på tå hev - hver eneste dag. Med boka «Horn, Sahel and Rift - Fault-lines of the African Jihad» søker Stig Jarle Hansen å beskrive de bakenforliggende årsakene til at jihadister fortsatt terroriserer deler av Afrika:
Hvorfor er store deler av nordøstre Nigeria og områdene rundt Tsjadsjøen betegnet som «røde soner»? Hvorfor er Sahel-beltet tumleplass for voldelige grupperinger? Og hvorfor klarer al-Shabaab fortsatt å destabilisere deler av Somalia?
Hansen, som er professoren ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU), mener verdens beslutningstagere ikke har forstått de afrikanske jihadistene.
- De internasjonale terrornettverkene spiller en rolle, men den viktigste forklaringen finner vi lokalt i den lokalt. Boka beskriver hvorfor ideen om jihad fortsatt lever i deler av Afrika, til tross for mer enn tretti år med global innsats for å bekjempe den.
Vi møter professoren på hans kontor i Tivolibygningen ved universitetet i Ås. Bistandsaktuelt har tatt med et Afrika-kart, og spør om Hansen kan tegne inn hvor de viktigste islamistgruppene opererer. Forskeren sier det er essensielt å trekke noen historiske linjer, for å forstå jihadistenes fremmarsj i deler av Afrika.
To store bygninger ble lagt i grus en augustdag i 1998. Den ene lå i Nairobi, den andre i Dar es-Salaam. Mer enn 220 mennesker ble drept. Bilbombene utenfor USAs ambassader i Kenya og Tanzania var ikke de første islamist-angrepene på afrikansk jord - men førte til at mange for alvor rettet blikket mot Osama bin Laden. Hansen tegner en grønn ring rund Sudans hovedstad Khartoum, der al-Qaida-lederen bodde i første halvdel av 1990-årene.
Da terrorgruppas regionale leder - Fazul Abdullah Mohammed fra Komorene - gjennomførte angrepene som etterlot seg minst 4000 skadde, hadde bin Laden for lengst forlatt sin eksiltilværelse i Sudan, men Stig Jarle Hansen mener al-Qaida-toppen skapte et nettverk og etterlot seg mange spor på kontinentet.
- Bin Laden plantet noen frø som senere skulle bli veldig viktige for fremveksten av jihadisme - også i Afrika, sier Hansen.
Sommeren 1989 tok en gruppe militæroffiserer makten i Sudan. Kuppet ble utført av National Islamic Front (NIF) og gjorde militæroffiseren Omar al-Bashir til landets president. Det er antatt at det var teologen og politikeren Hassan al-Turabi som var hjernen bak kuppet, og siden har landets lederskap hatt en klar islamistisk agenda. Hansen mener bin Laden og terrornettverket trente opp væpnede grupper som var allierte i Sudans regionale maktspill og forklarer at de grønne sirklene og strekene på kartet søker å vise al-Qaidas påvirkning på regionen i den perioden Bin Laden fikk «fritt leide» av regimet i Sudan.
- Osama bin Laden og hans nettverk fulgte et afrikansk mønster, hvor stater benytter seg av ikke-statlige grupper som allierte i sitt eget land og som redskap i utenrikspolitikken. Al-Qaida ble faktisk delegert ansvar og oppgaver fra Sudans myndigheter. I mange tilfeller fungerte terrornettverket som Bashirs forlengede arm.
- En gåte at de ikke er nedkjempet
- De grønne pilene indikerer retninger for støtte til organisasjoner som Allied Democratic Forces (ADF) i DR Kongo, Eritrean Islamic Jihad, al-Itihaad al-Islamiya i Somalia og Groupe salafiste pour la prédication et le combat (GSPC) i Algerie. I Eritrea finner vi ikke lenger viktige ettervirkninger av dette, men det gjør vi både i Mali og Somalia. GSPC i Algerie ble senere til AQIM - så bin Laden har vært viktig for fremveksten av jihad på det afrikanske kontinent.
Professoren sier «det er en gåte» at amerikansk, europeisk og afrikansk anti-terrorpolitikk - ikke har greid å nedkjempe jihadist-organisasjonene i Afrika. Han fremholder at de internasjonale terrornettverkene ikke er den viktigste faktoren for at grupper som al-Shabaab i Somalia, Boko Haram i Nigeria og nystartete fraksjonen JNIM i Mali har fått vokse.
- Det er den lokale dynamikken som styrer, men nettverkene har hatt en nøkkelrolle i viktige faser - og det viser at al-Shabaab, Boko Haram og JNIM ikke har vært isolerte grupper. Det har kanskje ikke vært store pengestrømmer eller deling av menneskelige ressurser, men på strategiske tidspunkt har det vært utveksling av ideer og strategier, sier Hansen.
- Hvorfor har man ikke, med massiv innsats klart å stagge de afrikanske jihad-grupperingene?
- Det enkle svaret er at man i stor grad har prøvd å nedkjempe islamistene i byer, men ikke har prioritert å sikre landsbygda. Det er faktisk via utpressing av vanlige folk i distriktene disse gruppene henter inntekter og nye rekrutter. I mange tilfeller kan terrorgruppene tilby beskyttelse, relativt stabile inntekter og være nyttige allierte i etniske konflikter. At sikkerhet på landsbygda er så neglisjert av landenes myndigheter og deres vestlige allierte, har underminert vår evne til å forstå og nedkjempe jihadist-organisasjonene, sier Hansen.
Dette er de viktigste islamistgrupperingene i Afrika, ifølge NMBU-professoren:
Al-Shabaab
(Harakat al-Shabaab al-Mujahideen) Operasjonsområde: Somalia
Med anslagsvis 6000 mann er al-Shabaab en av de store islamistgruppene i Afrika. Det er ulike meninger om når militsgruppen oppstod, men det var jihad-grupperinger - som al-Itihaad al-Islamiya (AIAI) - i Somalia allerede på slutten av 1990-tallet. Al-Shabaab har håndhevet en streng form for sharia-lovgivning i de områdene gruppen har kontrollert. I 2012 sverget al-Shabaab lojalitet til al-Qaida, og det er hundrevis av utenlandske «fremmedkrigere» i terrororganisasjonen. Disse er ofte blitt rekruttert blant somalisk diaspora, men også fra andre deler av den muslimske verden.
Den svært voldelige gruppen opererer hovedsakelig i Somalia, men har også gjennomført angrep i Kenya, Uganda, Tanzania, Djibouti og Etiopia. Al-Hijra er en av al-Shabaabs samarbeidspartnere i Kenya. Fra 2012 mistet al-Shabaab slagkraft på grunn av interne stridigheter og økt press fra Den afrikanske unions Amisom-styrke, men det var like fullt 573 terrorangrep med nær 1900 drepte i Somalia - bare i 2017. NMBU-forsker Stig Jarle Hansen forteller at returnerende Afghanistan-veteraner var viktig i opprettelsen av gruppen, og at disse brukte Sharia-domstolen i Mogad
