Fagpressenytt

Arbeidet ved politiets operasjonssentral er komplekst og mangefasettert. På sentralen jobber ansatte blant annet med å gi mening til meldinger fra publikum, og å vurdere behovet for politiinnsats. Sentralen og dens virksomhet er full av kontraster: Der er de nær situasjonene i tid, men fysisk langt unna, de har noe tid, men ikke god tid, tilgang på noe informasjon, men aldri all, de er lokalisert ett sted, men med forgreininger til mange, og alt de mottar mottas via noen andre.

I mitt doktorgradsarbeid gjorde jeg nær 600 timer deltagende observasjon ved flere operasjonssentraler i Norge og Skottland. Basert på medlytt, observasjoner og samtaler med ansatte har jeg studert hva det er som former og betinger fortolkninger, vurderinger og beslutninger ved operasjonssentralene og sett på hvilken rolle sentralen spiller i det operative politiarbeidet.

Sentralens arbeid endrer seg etter hvert som et oppdrag utvikler seg. I de helt innledende fasene av arbeidet, meldingsmottaket og i beslutningen om hva som skal gjøre, er sentralen helt avgjørende. Senere i oppdragshåndteringen har den en mer begrenset rolle. I min avhandling er jeg særlig opptatt av meldingsmottaket og vurderingene som gjøres i de innledende fasene.

Her kommer sentralens rolle som portvokter til syne: De ansatte vurderer publikums forventninger og ønsker opp mot det sentralen vurderer til å være noe for politiet. Alle meldinger inn til sentralen, via nødnummer eller 02800, krever at de ansatte tar en beslutning - skal noe gjøres, og i så fall hva? Som flere ansatte utrykte det: Sender de bil til alt, gjør de ikke jobben sin.

Flere realiteter

I denne artikkelen