AddToAny

Det musiske medmenneske

Det musiske medmenneske
- Individet er oppskrytt, sier Bendik Hofseth og ler. Han var plateselskapets wonderboy som flytta hjem og ble musikkbyråkrat. Bendiks historie handler om å høre til. - Individet er oppskrytt.
Et aldri så lite paradoks fra en mann som har viet store deler av livet til å dyrke sin personlige stemme. Gjennom saksofonen, gjennom sangen, gjennom platene som bærer hans navn. Vel, vel, vi er da alle en gjeng vandrende sjølmotsigelser.

- Det var jo på en måte det jeg prøvde å uttrykke i den der også, sier Bendik Hofseth og peker på debutplata IX fra 1991, kåra til en av tidenes 100 beste norske plater av Morgenbladet.

- At vi hører hjemme i en sammenheng. Det å finne sin identitet er å tre inn i den sammenhengen, være fortrolig med den, nyte den, men også kjempe for den.

Å være tilbakeskuende er ikke Bendiks mest framtredende trekk. Likevel ble mye av fjoråret brukt til å se seg tilbake. 25-årsjubileet til IX ble markert med konserter over hele landet, og Bendik tok for alvor steget ut på scenen igjen, etter et drøyt tiår som musikkbyråkrat. Heldigvis ante den erfarne saksofonisten lite om hvor mye jobb som ligger bak å komme i spilleform.

- Hadde jeg visst det, hadde jeg nok aldri prøvd. Men det er så gøy å spille igjen altså!

Plateselskapets wonderboy

Det er vanskelig å ikke la seg fascinere av historien om Bendik Hofseth. Da han som 25-åring erstatta saksofonisten Michael Brecker i det anerkjente jazzfusion-bandet Steps Ahead, åpna dørene seg til det multinasjonale plateselskapet Sony/Columbia og en massiv satsing for å lansere Bendik som den nye Sting. IX var plata som skulle gjøre ham til allemannseie. Ingen norske musikere hadde oppnådd noe lignende, foruten A-ha.

{f2}

Bendik ble aldri noen ny Sting. Det er mange grunner til det. Én av dem er at hovedpersonen sjøl ikke var sulten nok på suksess.

Bachs cellosuiter og musikkens undertekst

Han låser oss inn i et dagdøsig lokale på Sagene i Oslo.

- Jeg trengte 20 kvadratmeter å øve på, men så fant jeg ikke noe mindre enn 6000, sier han kjekt og fortsetter nedover den mørke, litt nedslitte korridoren.

- Så lagde vi en forening som leier ut da, til andre musikere og kunstnere.

Stopper nederst, foran siste dør, sier at han har planer om å pusse opp, sluser oss inn i et romslig kontor.

- Det er litt rotete her, men du ville ha atmosfære?

{s1}Bare gjør det: - Jeg har bala mye med å finne en plass for musikken, men nå er jeg såpass gammel at jeg driter i den store filosofiske utfordringa. Musikk er til for å spilles, sier Bendik. Her fra 70-års laget til Kjell Kjaperud Asperud.

Stein Erik Skar

Halvtomme kaffekopper, en del papirer som ikke har fått plass i perm, barnetegninger på veggen, møblement som vitner om en ikke fullstendig likegyldighet. Bach på notestativet.

- Cellosuitene øver jeg på nesten daglig på saksofon. Det er så sterke strukturer. Det samme med Beethoven og Brahms, som jeg liker å spille på piano. For en økonomisering! Alt er der, men det er gjort på aller mest elegante måte. Ofte er det underteksten i musikken som er det mest interessante. Dét tar jeg med meg inn i komposisjonsarbeidet, og som utøver.

Bendik bruker mye tid på å skrive låter som musikerne kan føle seg bekvemme i. Det skal være så enkelt som mulig, uten at utøverne faller inn i tillærte improvisasjonsmønstre.

- Musikeren skal kunne nærme seg musikken nesten uansett bakgrunn. Samtidig må det være noen uforutsigbarheter der, noe som skaper en motstand, en dramaturgi som gjør at du ikke kan skru på autopiloten.

Internasjonal satsing og suksess som fengsel

På Sagene kan Bendik pusle uforstyrra med sitt. Det er da han har det aller best.

- Det er et kjempeprivilegium å kunne lage musikk og få være i fred, sier han ettertenksomt.

- Det er egentlig helt utrolig, mumler han.

- �

Les mer

Flere saker fra Musikkultur

Hjernen bruker kun 100-300 millisekunder på å gjenkjenne en kjent melodi.
Musikkultur 03.07.2020
Musikk betyr mye for mange, men tre til fem prosent av befolkningen mangler en kobling i hjernen som lar dem nyte musikk, viser forskning.
Musikkultur 03.07.2020
Moldejazz er en av få festivaler som gjennomføres i sommer. - Det virker som folk er festivalklare. Jeg tror de ser at om dette skal fungere, så må alle gjøre sitt, sier festivalsjef Hans-Olav Solli.
Musikkultur 03.07.2020
TONO kunngjør vinnerne én og én spredt utover høsten.
Musikkultur 02.07.2020
- Å, herregud, så mye skole jeg gjør! Jeg er mer effektiv enn jeg noen gang har vært, sier fløytestudent Johanna Scheie Orellana, etter at soverommet er blitt det nye studiestedet.
Musikkultur 30.06.2020

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten golferenno gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt