Uansett om vi blir oppfordret til og selv ønsker yrkesretting, vil eksamen nødvendigvis være styrende for klasserommet.
Ved innføringen av Reform 94 var det tendens til opprør blant mange yrkesfagslærere. Yrkesfaget ble fortrengt av til dels faglig irrelevant teori, mange fryktet det ble for få timer på verkstedene til å gi elevene en forsvarlig yrkesutdanning. Med Kunnskapsløftet (LK 06) gikk denne utviklingen enda lenger. Her kunne det synes som om yrkesfagløpet var totalt uteglemt. Kunnskapsløftet innførte en slags nytale-tolkning av ord som kunnskap og kvalitet: Alle elever skulle fra nå av være like flinke, les like og flinke, ha det samme pensum, den samme eksamen.
Det var for meg et tankekors at samtidig som 5-timers-kurset i engelsk (riktignok 3+2 for yrkesfag) ble innført som et obligatorisk kurs for alle elever, uansett bakgrunn og forkunnskaper, skulle nivået og eksamenskravene heves og ensrettes. Dette kunne ikke gå bra.
Jeg har tatt meg i å faktisk savne R94. Det overrasket meg. Men den hadde tross alt mer konkrete, spesifikke mål som praktikere lettere kunne forholde seg til, og en egen eksamensmodell for yrkesfag etter 2+2 timer: en kombinert eksamen (2 timer skriftlig + muntlig samme dag). Da fikk alle vist hva de kunne av muntlige og
