Bok og bibliotek
21.11.2019
Hvordan reflekterer søknaden om, og tildeling av, midler fra Nasjonalbiblioteket, bibliotekenes tematisering av det utvidede samfunnsoppdraget, spør Toril Åbotnes Iversen i denne artikkelen, som bygger på hennes masteroppgave fra juni 2019.
Biblioteklandskapet i Norge består av et vidt spekter av bibliotek, fra bitte små med få eller én ansatt, til store organisasjoner med mange filialer og ansatte. Enhver kommune skal ha et bibliotek. Ifølge nasjonal bibliotekstatistikk for 2017 finnes det 674 bibliotekavdelinger i norske kommuner. Bibliotekene er møtesteder, kulturarenaer, stedet for research og en uformell prat. Formelt eies de av kommunene, og finansieres over kommunebudsjettene, mens staten, ved lov og strategi, legger føringer for bibliotekenes innhold.
Bibliotekene er viktige institusjoner og viktig infrastruktur i samfunnet. Formålsparagrafen som trådde i kraft 1. januar 2014 slo tydelig fast at bibliotekene skal fungere som uavhengig møteplass og debattarena, og Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 kom med verktøy som skulle fremme denne utviklingen av bibliotekene. Dette er utgangspunktet for masteroppgavearbeidet mitt, som resulterte i oppgaven «Bibliotekutvikling med arenamidler - en undersøkelse av søknader sendt til Nasjonalbiblioteket i strategiperioden 2015-2018», levert i juni 2019 ved OsloMet.
Jeg ønsket å finne ut av hva bibliotekene ønsker og trenger mer penger til, om det er forskjell på hva store og små bibliotek søker om, og ikke minst om arenamidler er et velfungerende verktøy når det kommer til bibliotekutvikling, og hvor endringsvillige bibliotekene er. I tillegg var jeg interessert i å se hvordan bibliotekene selv ser på sin egen rolle, og hvordan de oppfatter sitt samfunnsoppdrag. Som overordnet problemstilling stilte jeg spørsmålet: Hvordan reflekterer søknaden om, og tildeling av, midler fra Nasjonalbiblioteket, bibliotekenes tematisering av det utvidede samfunnsoppdraget?
185 av totalt over 1000 søknader ble gjennomgått og analysert kvantitativt i dette arbeidet. Utvalget besto av alle søknader fra fylkesbibliotekene og et tilfeldig utvalg av folkebibliotek.
I undersøkelsen ble bibliotekene delt inn i to grupper: bibliotek i kommuner med mer eller mindre enn 5000 innbyggere. I utvalget er det 41 bibliotek i kommuner med innbyggertall under 5000 og 36 bibliotek i kommuner med over 5000 innbyggere. Det ble sett på mange variabler, besøkstall og så videre, og de viktigste kriteriene som ble lagt til grunn i undersøkelsen kan deles inn i:
Søknad om midler til fysisk tilrettelegging av bibliotekrommet Søknad om midler til innhold.
I kategorien om fysisk tilrettelegging inngår ombygging, møbler, scene, lyd, lys, prosjektor, og øvrig utstyr. Kategorien for innhold er delt inn i: integrering/ tilbud til minoritetsspråklige, aktiviteter for barn og unge, foredrag, debatt, forfatterarrangeme
Gå til medietBibliotekene er viktige institusjoner og viktig infrastruktur i samfunnet. Formålsparagrafen som trådde i kraft 1. januar 2014 slo tydelig fast at bibliotekene skal fungere som uavhengig møteplass og debattarena, og Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 kom med verktøy som skulle fremme denne utviklingen av bibliotekene. Dette er utgangspunktet for masteroppgavearbeidet mitt, som resulterte i oppgaven «Bibliotekutvikling med arenamidler - en undersøkelse av søknader sendt til Nasjonalbiblioteket i strategiperioden 2015-2018», levert i juni 2019 ved OsloMet.
Jeg ønsket å finne ut av hva bibliotekene ønsker og trenger mer penger til, om det er forskjell på hva store og små bibliotek søker om, og ikke minst om arenamidler er et velfungerende verktøy når det kommer til bibliotekutvikling, og hvor endringsvillige bibliotekene er. I tillegg var jeg interessert i å se hvordan bibliotekene selv ser på sin egen rolle, og hvordan de oppfatter sitt samfunnsoppdrag. Som overordnet problemstilling stilte jeg spørsmålet: Hvordan reflekterer søknaden om, og tildeling av, midler fra Nasjonalbiblioteket, bibliotekenes tematisering av det utvidede samfunnsoppdraget?
185 av totalt over 1000 søknader ble gjennomgått og analysert kvantitativt i dette arbeidet. Utvalget besto av alle søknader fra fylkesbibliotekene og et tilfeldig utvalg av folkebibliotek.
I undersøkelsen ble bibliotekene delt inn i to grupper: bibliotek i kommuner med mer eller mindre enn 5000 innbyggere. I utvalget er det 41 bibliotek i kommuner med innbyggertall under 5000 og 36 bibliotek i kommuner med over 5000 innbyggere. Det ble sett på mange variabler, besøkstall og så videre, og de viktigste kriteriene som ble lagt til grunn i undersøkelsen kan deles inn i:
Søknad om midler til fysisk tilrettelegging av bibliotekrommet Søknad om midler til innhold.
I kategorien om fysisk tilrettelegging inngår ombygging, møbler, scene, lyd, lys, prosjektor, og øvrig utstyr. Kategorien for innhold er delt inn i: integrering/ tilbud til minoritetsspråklige, aktiviteter for barn og unge, foredrag, debatt, forfatterarrangeme
