Allerede i 1970 bygget et kinesisk selskap grunnmuren til den første sportsarenaen på afrikansk jord. Det var et lite stadion på Zanzibar i Tanzania.
På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet skjøt imidlertid stadion-diplomatiet fart, i en rekke land: Senegal, Kenya, Niger, Mauritania, Mauritius, Rwanda, Djibouti og DR Kongo. Alle fikk de hver sin splitter nye kinesiske sportsarena. I kjølvannet fulgte andre store kinesisk-dominerte prosjekter.
Men den virkelige byggeboomen har kommet de siste årene - i takt med en kraftig vekst i Kinas økonomiske samkvem med Afrika. Svært få afrikanske land er i dag uten minst ett stort nytt kinesisk stadion.
Brukes i valgkampen
Norges utviklingspartner Malawi er intet unntak. Det fattige og bistandsavhengige landet er blant de siste som har fått et nytt flott fotball-stadion - passende nok oppkalt etter avdøde president Bingu wa Mutharika, bror av den nåværende presidenten.
I disse dager brukes Bingu National Stadium også i president Peter Mutharikas kampanje foran valgkampanjen i mai 2019, i et distrikt der opposisjonen står sterkt. Den store og prangende nasjonalarenaen er et svært synlig bevis på at myndighetene leverer resultater i form av ny infrastruktur. Og malawiere er, som afrikanere flest, svært opptatt av fotball.
Arenaen, med 40 000 sitteplasser i Malawis søvnige hovedstad Lilongwe, ble innviet i januar 2017. Det kinesiske selskapet leverte et fiks ferdig stadion, med tørkeresistent gress importert fra Sør-Afrika. Sportsarenaen, som er finansiert med et lån på 70 millioner dollar, kommer sammen med en hel rekke andre kinesiske byggeprosjekter i byen.
Prosjekter til 15,5 mrd. kroner
Året i forveien hadde Malawi og Kina undertegnet en avtale om finansiering av samarbeidsprosjekter til en samlet verdi av 1,8 milliarder dollar (omlag 15,5 mrd. kroner), opplyser det malawiske finansdepartementet.
Prosjektene inkluderte et 300 megawatt kraftanlegg til 600 millioner dollar, et digitaliseringsprosjekt til 500 millioner (inkludert fiberkabler) og utbygging av den nye internasjonale flyplassen til 285 millioner dollar. Alle var finansiert med lån fra en kinesisk bank, mens gjennomføring ble utført av det private kinesiske konsernet China Gezhouba Group.
Andre synlige bevis på Kinas stadig nærere forhold til Malawi er blant annet Malawis nye parlament (åpnet i 2010), presidentens gjestehus for gjestende statsoverhoder og andre VIPer (åpnet i 2015), hotell- og konferanse-komplekset Umodzi Park (åpnet i 2015) og riksveien Karonga-Chitipa, nord i landet (åpnet i 2015).
De kinesisk-finansierte gigantprosjektene har møtt skepsis og kritikk i offentligheten, blant annet for hemmelighold rundt kontraktene. Men både kinesiske og malawiske myndigheter har forsikret om at de ikke har noe skjule. Partene har også imøtegått anklagene om at giganten i øst kun er ute etter å utnytte det fattige landet. Den kinesiske ambassaden har uttalt at det er Malawi, ikke Kina, som vil ha mest utbytte av det økonomiske samarbeidet.
Malawis finansminister har på sin side forsikret om at landets myndigheter vil være fullt ut i stand til å betjene de lån som er tatt opp for å etablere den nye infrastrukturen.
Kinas viktigste allierte
Nabolandet Zambia, som er en god del rikere enn Malawi, er også blant de som er blitt velsignet med kinesiske investeringer og lån de siste årene. Det har s
