- Nå er det på tide at politikerne våkner. Vi er i ferd med å miste mange av de siste gamle naturskogene våre. Hvis ikke noe gjøres, frykter vi at skognæringen vil hogge det som er igjen av verdifulle gammelskoger i stykker. Vi krever full gjennomgang av hele systemet, fra registrering av skog til hogst og miljøsertifisering, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Flatehogst i naturarv
Natur & miljø har tidligere skrevet om en rekke hogster i gamle naturskoger ved Follsjå i Notodden kommune i Telemark. Det er funnet hele 116 rødlistearter i området, som har verneverdier av internasjonal betydning. Trolig finnes det ikke tilsvarende skoglandskap noe annet sted i Skandinavia. I disse skogene har Naturvernforbundet registrert 13 store og alvorlige flatehogster de siste årene. Dette er hogster som er foretatt til tross for at de ansvarlige skogeierforeningene er gjort kjent med funn av unike naturverdier i området. Og det hogges stadig mer. Fortsetter det i dagens tempo, vil et helt skoglandskap med unike naturverdier være fragmentert innen ti år, ifølge en beregning foretatt av BioFokus.
Gjermund Andersen, leder i Naturvernforbundets skogutvalg, og Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, undersøker et tømmerlager med tømmer fra gamle naturskoger ved Follsjå i Telemark. Foto: Tor Bjarne Christensen
Innsynskrav til Viken Skog
Har skogbruket selv registrert disse skogene før de ble hogd, slik miljøsertifiseringen krever? Natur & miljø har bedt Viken Skog om dokumentasjon for tre spesielt graverende hogster i Vikåsen, Hea og Flæun ved Follsjå. Men Viken Skog kan ikke fremlegge noen slik dokumentasjon. Skogeierforeningen henviser oss til karttjenestene Kilden og Naturbase, hvor de hevder at miljøregistreringene er lagt inn.
De tre skogene har så stor naturrikdom at det burde vært fullt av miljøregistreringer i Kilden. Det rare er at kartet tegner et helt annet bilde. For de tre områdene er det knapt lagt inn noen miljøregistreringer i Kilden. Ingen i Flæun (132/1), bare to i Vikåsen (131/1-2) og ingen i Hea (130/6). Hvorfor er det slik?
Skogeier, kjenn din skog
Skogloven pålegger skogeier å kjenne til miljøverdiene på egen eiendom og ta hensyn til dem i driften av skogen. Før det kan hogges, skal naturmangfoldet registreres i alle områder som er aktuelle for hogst. Det følger av skogbrukets miljøsertifisering PEFC og regler for miljøregistrering. Skogbruket har utviklet en egen metode for dette, såkalt Miljøregistrering i skog (MiS). Metoden er enkel og kan utføres av folk uten biologisk kompetanse. Ved å registrere livsmiljøer i skogen skal man kunne identifisere områder med særegent biologisk mangfold. Man registrerer ikke arter, men forskjellige miljøfaktorer som død ved, trær med hengelav, gamle trær, bekkekløfter og brannflater, for å nevne noen. Dette er skogmiljøer som tyder på rikt biologisk mangfold, og slike forekomster skal kartfestes i såkalte MiS-figurer.
Nasjonalt verdifulle
