Han synes å mene at debatten i etterkant av Engerutvalgets kulturutredning brukte formuleringer som det ikke var dekning for, og skriver at «uttrykket systematisk underfinansiert og nedprioritert om folkebibliotekene ble gjentatt gang på gang». I ingressen skriver Tinnesand derimot at «den kulturelle grunnmuren har blitt nedprioritert» som beskrivelse av grunnen til hans kommentar og svar til Hannah Gitmark.
Dette siste stemmer mer med slik jeg oppfattet debatten: Det var fortellingen om den kulturelle grunnmuren, som var fortellingen som ble gjentatt - og biblioteket er en del av denne grunnmuren. I mine øyne omskriver Tinnesand noe for at dette skal passe inn i det bildet han vil formidle. Så svaret på spørsmålet fra Tinnesand er definitivt at det er nedgang! Og sett fra mitt ståsted er det behov for fortgang med å få fortalt dette ut til offentligheten generelt og politikere på alle nivåer spesielt.
Er utsikten fra Solli plass for begrenset? Jeg har ingen grunn til å stille spørsmål ved tallmaterialet som Tinnesand legger fram, men er litt mer usikker på utvalget han har gjort for å belyse spørsmålet omkring folkebibliotek og økonomi. Det finnes trolig andre oversikter som kan brukes i «ligningen» for å belyse dette. Avslutningsvis tar han et forbehold om lokale variasjoner, men konkluderer med at disse er så små at de ikke påvirker tallene nasjonalt, som er det han tar utgangspunkt i. Forbehold er alltid nyttig som grep, men jeg opplever dette mer som at Tinnesand forsterker et budskap om at tilstanden i bibliotekriket er god - en virkelighetsbeskrivelse jeg opplever som fjernt fra min hverdag og virkelighet!
Det er både leit og synd at Tinnesand (og NB) synes å mangle oversikt over den utfordrende virkeligheten mange norske folkebibliotek opplever i dag! Om utsikten ikke rekker