Med tre avlyste oratorier på under et år, prosjekter han hadde holdt på med i årevis, som plutselig raknet, ble det en identitetskrise.
De utsatte verkene skulle til alt hell få nye premieredatoer. I løpet av fjoråret ble det fremføringer av både bestillingsverket han skrev til 200-årsjubileet for Marinemusikken i 2020 - Krigsseilerrekviem - og oratoriet The Lapse of Time. Sistnevnte kom også ut på plate like før jul. Det tredje verket skal etter planen urframføres i Ålesund i mars.
Komponistmyten
Tematikken kan synes ulik, men det er flere fellestrekk mellom verkene, forteller Christophersen til Kontekst på et møterom på Universitetet på Blindern. Han har en undervisningsstilling som bidro til at han, foruten å gi seg selv oppgaven av å skrive et klaverstykke om dagen, fikk han gjennom pandemien.
- Jeg liker komponering. Men det er selvfølgelig veldig vanskelig. Det er mye fortvilelse. Prosessen går i bølger. Jeg finner en nøkkel, kommer meg videre, inntil det stopper opp, og så må jeg finne en ny løsning før det skyller videre.
- Vi komponister liker jo også å si at det er vanskelig, hehe. Den myten er et slags stammespråk. For det er jo utfordringen og friksjonen som er givende. Hadde det vært lett ville det ikke vært spennende å sette ord og toner på en opplevelse.
Som lærer er han opptatt av å avmytifisere komposisjonsprosessen.
- Man kan se på det som en forhandling. Du kan ha en intensjon, som du må finne en praktisk løsning på. Du må huske at det er noen andre som faktisk skal spille det.
Beskriver traumer fra andre verdenskrig
Alle overnevnte verk er laget for store ensembler. Førstnevnte ble fremført med Marinemusikken og Operakoret i Konserthuset i mai. Mens innspillingen av The Lapse of Time foregikk i Frogner kirke i Oslo, med solister, Ensemble 96 og Telemark kammerorkester.
I tillegg bygger begge på tekst som ikke egentlig burde tonesettes:
The Laps
