Aldri før har politietaten sittet igjen med så mye penger ved årsslutt som i fjor.
I årsrapporten for 2020 begrunnes mindreforbruket med flere forhold: «Ettersom 2019 var et år hvor samtlige enheter meldte om stramme rammer og utfordringer i 2020, hadde etaten fokus på kostnadskontroll og strammere styring av økonomien i 2020».
Videre trekkes det frem at koronapandemien har påvirket ressursbruken, og at politiet har fått «økte tildelinger gjennom året bl.a. til forsterkningsressurser utplassert i politidistriktene». Forsterkningsressursene som det siktes til, er «fortsatt midlertidig utplassert i politidistriktene og vil kreve ressurser også» i år.
I tillegg har det også blitt holdt tilbake midler for å håndtere både forventede og uforutsette utgifter «knyttet til forsterkningsressursene i 2021».
«Generelt har pandemien også ført til at noe aktivitet og økonomiske forpliktelser er forskjøvet til 2021», skrives det videre.
Avdelingsdirektør Roger Bjerke i Politidirektoratet (POD) sier mindreforbruket på én milliard kroner gjelder alle etatens kapitler og poster på statsbudsjettet.
- I disse postene ligger det blant annet flerårige investeringsmidler, forskutterte midler til satsinger som EUs grenseprogram mv. samt andre øremerkede midler. De kan nødvendigvis ikke omdisponeres og benyttes på tvers av etatens kapitler og poster, skriver han i en e-post til Politiforum.
Bjerke presiserer at milliarden refererer til en lang rekke med øremerkede poster i etatens samlede rammer. Ser man isolert sett på driftsposten på kapittel 440 post 01, som politidistriktenes rammer bevilges over, endte mindreforbruket på «bare» 661 millioner kroner.
- Samlet var 443 millioner av de 661 millionene øremerket eller avsatt til utsatt/forsinket aktivitet. De resterende 218 millionene er fordelt ut til etaten primært til dekning av kostnader knyttet til pandemien, forklarer Bjerke videre.
Han trekker frem at mindreforbruket ute i distriktene skyldes stram økonomist
