journalist i Gemini.no En artikkel fra NTNU
De kalles bjørnedyr, og de færreste har sett dem. Kanskje ikke så rart når de aller største blir rundt 1,5 millimeter lange. Men selv om de er små av vekst, kan de gi oss verdifull innsikt i svært spennende biologiske prosesser.
Nylig samlet noen av verdens fremste forskere seg ved NTNU-Vitenskapsmuseet for å lære mer om noen av de mest fascinerende dyrene du kan tenke deg.
Småtassene er nemlig noen ordentlige hardhauser. Noen bjørnedyr kan overleve etter å ha vært fryst ned til det absolutte nullpunkt, vært utsatt for ekstrem tørke eller for stråledoser som langt overgår det andre levende organismer kan takle.
Denne hardførheten gjør at de kanskje kan fortelle oss hvordan celler kan reparere seg selv eller regenereres. Dermed blir de interessante for både kreftforskere og forskere som er interessert i hvordan aldring påvirker kroppene våre.
Finnes overalt
Professor K. Ingemar Jönsson ved Högskolan Kristianstad i Sverige er en av verdens fremste eksperter på bjørnedyr, eller Tardigrada som de heter på latin.
- Bjørnedyr finnes mer eller mindre overalt, sier professor Jönsson.
Mange kan de også være. I ett gram tørr mose kan det finnes nærmere 1000 bjørnedyr.
Forskerne som samlet seg i Trondheim tok en tilfeldig prøve fra mose på trær utenfor Vitenskapsmuseet. Bare i denne prøven fant de tre ulike arter av bjørnedyr.
Fra prasitter til rovdyr
Bjørnedyr er en variert rekke med 1220 beskrevne arter. De fleste lever i moser og lav, noen i bunnsedimenter og på alger i havet og i ferskvann. De er å finne fra de dypeste havdyp til de høyeste fjelltopper, fra Antarktis til Arktis. Noen er parasitter, andre er rovdyr.
Noen av dem har seksuell reproduksjon mens andre for
