Din Hørsel
26.08.2022
Hva er egentlig den beste måten å teste hørselen på? Her er svaret: Det fins ikke én metode som er best. Det fins mange tester, og noen er så nye at de er under uttesting.
- Asa. Byyyyb. Asha. Aka. Ala. Aja. Ata. Aha. Båååb. Aba. Biiiv. Anga. Ada. Buuub. Ara. Bøøøb!
I et hørselslaboratorium i underetasjen på Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo sitter Ragnhild Stuler (39) og gjentar 26 tulleord fra en høyttaler som en papegøye. I samme rom følger forsker og audiofysiker Arne Kirkhorn Rødvik konsentrert med, mens han styrer testen fra et nettbrett.
I 2020 tok han doktorgrad på hørselstesten som Ragnhild Stuler gjennomfører. Hun er én av ti normalhørende i Rødviks kontrollgruppe. I tillegg skal 15 høreapparatbrukere og ti personer med cochleaimplantat (CI) inn i pilotstudien «Betre høyrselshabilitering med detaljert språklydtesting». (Se faktasak).
Utdaterte tester
Til daglig jobber Rødvik som audiofysiker ved CI-enheten på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, og har lang erfaring med klinisk hørselstesting. Både han og fagmiljøet observerer at teknologien i dagens høreapparater og CI-er nå er blitt så god at tradisjonelle tester av taleoppfattelse er for enkle for mange pasienter og fanger ikke opp detaljene de har problemer med å høre.
- For å kunne kartlegge hvilke språklyder pasientene ofte forveksler, trengs nye og mer sensitive tester. Dette er viktig for at vi skal å få eksakte svar på hvilke lyder den enkelte må lyttetrene på. Bedre taleoppfattelsestester kan også gi en indikasjon på hvordan CI og høreapparat kan stilles inn mer optimalt for den enkelte, forklarer Rødvik.
Meningsløse ord
Allerede på 2000-tallet begy
Gå til medietI et hørselslaboratorium i underetasjen på Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo sitter Ragnhild Stuler (39) og gjentar 26 tulleord fra en høyttaler som en papegøye. I samme rom følger forsker og audiofysiker Arne Kirkhorn Rødvik konsentrert med, mens han styrer testen fra et nettbrett.
I 2020 tok han doktorgrad på hørselstesten som Ragnhild Stuler gjennomfører. Hun er én av ti normalhørende i Rødviks kontrollgruppe. I tillegg skal 15 høreapparatbrukere og ti personer med cochleaimplantat (CI) inn i pilotstudien «Betre høyrselshabilitering med detaljert språklydtesting». (Se faktasak).
Utdaterte tester
Til daglig jobber Rødvik som audiofysiker ved CI-enheten på Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus, og har lang erfaring med klinisk hørselstesting. Både han og fagmiljøet observerer at teknologien i dagens høreapparater og CI-er nå er blitt så god at tradisjonelle tester av taleoppfattelse er for enkle for mange pasienter og fanger ikke opp detaljene de har problemer med å høre.
- For å kunne kartlegge hvilke språklyder pasientene ofte forveksler, trengs nye og mer sensitive tester. Dette er viktig for at vi skal å få eksakte svar på hvilke lyder den enkelte må lyttetrene på. Bedre taleoppfattelsestester kan også gi en indikasjon på hvordan CI og høreapparat kan stilles inn mer optimalt for den enkelte, forklarer Rødvik.
Meningsløse ord
Allerede på 2000-tallet begy
