- Jeg fikk et anfall av panikkangst. Det er den mest akutte formen for angst jeg har opplevd. Det eneste jeg klarte å tenke på var at jeg kom til å dø, der og da, forteller Kristoffer.
Konserten ble ikke stoppet. Kristoffer gjennomførte. Hvordan?
Konserthuset i Oslo, 2002: Full av prestasjonsangst er cellist Kristine Lisedatter Martens på prøvespill for en stipendplass i Oslo-Filharmonien. Hun har flydd inn fra London samme dag og er trett og uopplagt. Kristine har noter foran seg, men spiller Schumanns cellokonsert med øynene lukket. Hun er for redd til å åpne dem. Plutselig hører hun ikke pianisten lenger. Har han stoppet?
- Jeg slutter å spille, men når jeg åpner øynene ser jeg at pianisten fremdeles er i gang. Frykten hadde stengt lyden ut, forteller Kristine.
Kristine fikk ikke stipendplassen, men noen år senere klarte hun å spille seg inn i orkesteret. Hvordan?
På samme måte som det finnes sjømenn som blir sjøsyke og fjellklatrere med høydeskrekk, er det mange musikere som lider av sceneskrekk eller prestasjonsangst. Lang erfaring og flere år på scenen gjør den ikke mindre.
- Jeg synes overraskende mange i musikkbransjen har et problem med det å stå på scenen, sier Kristoffer Lo. Han burde vite hva han snakker om. Som komponist og musiker har han vært involvert i jazzmiljøet i Trondheim i en årrekke og har spilt med en lang rekke band. Deriblant Pelbo, Trondheim Jazzorkester, Microtub og YODOK.
- Ingen av de jeg møter er blitt spesielt rike av å spille. Det forteller alt om hvor viktig det er for dem å holde på med dette. Selv om de har store problemer med å stå på scenen, gjør de det om og om igjen. Mange tenker kanskje at dette er noe man ikke kan få hjelp for.
Kristoffer Lo går til psykolog en gang i uka. Hvis han er ute på turné, ringer han opp terapeuten via Skype. Terapien har hjulpet ham til å redusere angstproblematikken til et minimum.
- Å være musiker er en slitsom jobb i utgangspunktet. Skulle jeg i tillegg gått rundt og slitt med angsttankene, hadde hverdagen blitt veldig vond. Det tryggeste stedet å være for en som har angst, er hjemme, og der får man ikke gjort stort som musiker. Dessverre er det slik at det fremdeles er tabubelagt å gå i terapi. Det er greit å gå til tannlegen, men terapi - det gjør man liksom ikke. Men nå kan jeg fortelle alle som sliter, at det er


































































































