En ny tenkemåte begynner å sette sitt preg på den offentlige samtalen. I denne tenkemåten blir mennesker først og fremst utgaver av en identitetskategori. Man er «hvit», «mann», «middelklasse» eller «heterofil». I særlig uheldige tilfelle er man alt dette samtidig.
Det er denne tenkemåten som ligger til grunn når finansministerens Pocahontas-kostyme anklages for å være et uttrykk for «kulturell appropriasjon». Finansministeren blir en representant for kategorien «hvit majoritet» og dermed plutselig medskyldig i århundrelange krenkelser av kategorien «urbefolkning». En universitetslektor i Lund blir pålagt å ha minst 40 prosent kvinner på pensum i et kurs om fascistiske tenkere fra begynnelsen av forrige århundre. At de kvinnelige tenkerne vi kjenner fra den aktuelle perioden heller mot mer liberale og humanistiske perspektiver, er underordnet.
Kritikk av essensialisme
I deler av den såkalte internasjonale forskningen er den tenkemåten som ligger til grunn for denne type tenkning blitt mainstream: Identitetsteori er blitt et paradigme man må forholde seg til. Identitetsteorien er drevet frem av et m
