I andre halvdel av 1800-tallet, og parallelt med den europeiske koloniseringen av tropiske områder, vokste klimadeterminismen (også kalt naturdeterminismen) fram som en ledende modell for å forklare forskjeller i kultur og samfunnsutvikling. Den sa kort og godt at klimaforhold er bestemmende for hvordan et samfunn har utviklet seg. Temperatur og nedbørsmønster blir sett på som avgjørende for både individers mentale og fysiske utvikling samt sosial organisering og adferd.
Tropisk klima skulle dermed forårsake den pussige kombinasjonen av latskap og promiskuitet, mens et temperert klima førte til en høyere form for sosial organisering og bedre samfunns- og arbeidsmoral. Klimatiske forhold var altså avgjørende for utviklingen av sivilisasjoner. Herfra var veien kort til å se på kolonisering og utvikling av tropiske områder som «den hvite manns byrde». Klimadeterminismen bidro til å begrunne kolonisering og å hviske ut koloniserte folk som handlende aktører med en historie og egen samfunnsutvikling.
Den første klimakrigen?
Fra 1920-tallet begynte klimadeterminismen å miste sitt hegemoni og etter andre verdenskrig hadde den tapt det meste a