Ifølge folketellingen i 2009 utgjør landets fem største folkegrupper 66 prosent av befolkningen, Kikuyu 17 prosent, Luhya 14 prosent, Kalenjin 13 prosent, Luo 12 prosent og Kamba 10 prosent. Under kolonitiden 1920-1963 brukte britene splitt og hersk-strategien så langt det var mulig, særlig mellom luoer og kikuyuer.
Siden frigjøringen i 1963 har det politiske landskapet i Kenya hovedsakelig vært basert på skiftende allianser mellom de fem store og da særlig kikuyu, luo og kalenjin. Landets første president, kikuyuen Jomo Kenyatta flørtet med kalenjin og skapte avstand til luoene. Etterkommeren, president Daniel Moi fra kalenjinfolket, fortsatte britenes strategi ved å spille luo ut mot kikuyu. Han måtte etablere et diktatur for å holde på makten.
Ble etnisitetsproblemet løst ved introduksjonen av flerpartisystemet i 1992? Nei, det ble verre! Siden 1992 har 5000 mennesker mistet livet i etniske konflikter i Kenya, ifølge IDP Network." Vi husker godt tragedien under valget i 2007/2008, da kikuyuer sto på den ene siden og luoer og kalenjin på den andre.
Forbrytelser mot menneskeheten
Motstanderne den gangen, kikuyulederen Uhuru Kenyatta og kalenjin-lederen William Ruto, ble begge anklaget for forbrytelser mot menneskeheten av den internasjonale straffedomstolen i Haag. Pussig nok var dette årsaken til at de sammen lyktes i å stoppe anklagene, for så å inngå en politisk allianse som resulterte i at de to tidligere motstanderne ble valgt til henholdsvis president og visepresident i 2013.
At folk fra Rutos folkegruppe brente kikuyuer i en kirke ble raskt