I dag kan Khrono avdekke hvordan kunstverk som stammer fra gamle Statens Kunstakademi har havnet ute av kontroll.
Samlingen har bestått av flere hundre verker. Hvem som har hatt tilgang til verkene opp gjennom årene er ukjent. Khrono vet at verk fra høgskolens arkiver og samlinger i noen tilfeller skal ha blitt gitt til avgåtte ledere både internt på Kunsthøgskolen og utenfor Kunsthøgskolen - angivelig uten å ha blitt taksert.
Tidligere direktør Annemarie Bechmann Hansen sier til Khrono at hun fikk henge opp fire bilder og en byste på kontoret sitt da hun startet som direktør i 2016.
Ett av maleriene og bysten fikk hun i gave da hun sluttet.
Det hun ikke visste, var hvor de kom fra.
- Jeg visste ikke om opphavet til verkene. Jeg antar at styret eller administrasjonen har gjort en vurdering av om de kan gi bort verkene eller ikke. Hvis noe er gjort feil har jeg ingen motforestillinger mot å levere dem tilbake, sier en overrasket Hansen.
Khrono har fått tilgang til bilder av hvordan samlingen er lagret. Vi har identifisert samlingen og vet at den består av mange, sannsynligvis hundrevis, av malerier, litografier og tegninger, samt flere titalls skulpturer i ulike materialer.
Sammen forteller de historien til studenter og undervisere ved Statens Kunstakademi - og om hvordan Norges fremste institusjon for utdanning av kunstnere har ivaretatt samlingen og egen historie.
Hvilke verk ledelsen ved Kunsthøgskolen delte ut til den forrige direktøren, kommer vi tilbake til.
Ville kaste flere hundre verk
Kunsthøgskolen i Oslo flyttet til sine lokaler på Grünerløkka i Oslo i 2010. Der ble det også plass til det som tidligere het Statens Kunstakademi, akademiet der flere av våre største kunstnere har gått i lære, etter at kunstakademiet hadde vært en del av høgskolen siden 1996.
Med på flyttelasset fulgte det som på et tidspunkt skal ha vært hele 530 kunstverk. Khronos undersøkelser viser at 455 av verkene er verk kjøpt inn fra studentene ved Statens Kunstakademi mellom 1954 og 1980.
Hva skjedde med dem?
Khrono har i denne saken snakket med en rekke nåværende og tidligere ansatte ved Kunsthøgskolen for å nøste opp i kunstsamlingens opprinnelse og skjebne.
En tidligere direktør vi snakker med omtaler en kunstsamling ved Khio som en myte og kaller verkene «rask som er samlet sammen».
«Jeg hadde visst det om det fantes en kunstsamling på Khio», sier en tidligere underdirektør ved høgskolen.
I et internt brev på Khio, sendt til rektor, direktør og dekan ved kunstakademiet 22. mars 2012, skriver bibliotekssjefen følgende:
«Det ble opplyst på administrativt ledermøte tirsdag denne uke at akademiets kunstsamling skal avvikles, enten ved kasting eller salg».
Hvilke verk stod på spill?
Over tid har Khrono jobbet med å finne ut av hvor samlingen befinner seg og hva den består av.
De første svarene finner vi i en blå bok hos Riksarkivet.
«De er der alle sammen»
Sier navn som Kjell Nupen, Per Kleiva, Per Ung eller Frans Widerberg deg noe?
Hvis ja, forstår du raskt hva slags kaliber kunstnerne bak flere av verkene i samlingen er av. Hvis nei, kjenner du sannsynligvis igjen verkene deres når du ser dem.
Irma Salo-Jæger, Leonard Rickhard, Bjørn Carlsen, Nils Aas. Vi kunne fortsatt å ramse opp navn.
- De er der alle sammen, sier en tidligere ansatt ved Kunsthøgskolen i Oslo, når vi viser ham listen over navnene som ble kjøpt inn av Statens Kunstakademi.
Med «de» mener han de store norske kunstnerne formet på siste halvdel av 1900-tallet.
Trygt bevart hos Riksarkivet ligger regnskapet for de innkjøpte elevarbeidene, som startet med 2000 kroner på statsbudsjettet for 1954 til «sers verdifulle elevarbeid» fra det som da het Statens akademi for malere og billedhoggere.
Khrono har digitalisert regnskapet og du kan selv søke i listen her.
455 verk fra studentene, flere av dem senere blant våre aller mest kjente, ble en del av samlingen gjennom akademiets innkjøpsordning, viser regnskapet.
Ifølge kommunikasjon internt på Kunsthøgskolen skal samlingen ha inneholdt rundt 530 verk.
Hvem er de
