Selvmord er et av sosiologiens klassiske temaer, og noe som har blitt studert nøye. Allikevel oppleves det som et vanskelig tema for mange. Jeg ønsker ikke å gå inn på Ari Behns død eller andre enkeltpersoner, men den debatten som raser i kjølvannet av dette dødsfallet virker å være unyansert.
Døden i seg selv er et tema som er vanskelig i vår vestlige kultur, og for mange er det faktisk å regne som et tabu. Folk har forskjellige måter å forholde seg til døden på. Noen foretrekker åpenhet, mens andre skjuler alvorlig sykdom i den tro at de skåner familien for lidelse. Det må kunne være mulig å snakke åpent og ærlig om døden med hverandre. Våre liv går på ulike stier, men til syvende og sist vil vi alle til slutt møte døden.
«Ubehaget i kulturen»
I 1930 ga Sigmund Freud ut boken «Ubehaget i kulturen». Denne boken ble aldri den han ble mest kjent for, og mye av grunnen til det handler nok nettopp om at denne boken tar opp temaet om døden. Da jeg tok grunnfag i idéhistorie ved Universitetet i Oslo var det allerede en klar oppfatning om hvordan denne boken skulle tolkes. Det var åpenbart at Freud var desillusjonert etter å ha sett hvor effektivt teknologiske nyskapninger kunne slakte ned mennesker i 1.verdenskrig. I tillegg var verdensbildet ustabilt. Derfor antok man at Freud bare var litt desillusjonert med den boken, og at han hadde begynt å tvile på idealene fra opplysningstiden.
I boken lanserer Freud en tese om at i ti
