Fagpressenytt

Medborgerskap og demokrati hører tett sammen med begrepet medvirkning i norsk barnehagesammenheng. Barnehagen som demokratisk møteplass har siden barns rett til medvirkning ble lovfestet i 2005, blitt stadig mer diskutert og poengtert av forskere og barnehagefolk (Jansen, Kaurel & Pålerud, 2015). De siste tiårene har barns rett til deltakelse og til å uttrykke seg blitt relatert til diskurser om hvordan de voksne i barnehagen lytter til barna, anerkjenner dem som subjekter og bekrefter deres rett til deltakelse i et demokratisk samfunn (Dahle, Eide, Wolf & Winger, 2016). I denne artikkelen ønsker jeg å belyse noen av de yngste barnas rettigheter som medborgere i barnehagen, og hvordan alle ulike former for uttrykk og ytringer bør løftes frem og gis verdi.



Barn som aktive samfunnsborgere Å anerkjenne barn som aktive samfunnsborgere med rett til innflytelse og medvirkning i ulike sammenhenger er en viktig oppgave som representerer store utfordringer på mange plan (Kjørholt, 2010, s. 26). En forutsetning for at det skal gi mening å snakke om barn som medborgere er at det eksisterer offentlige møtesteder hvor barn kan delta og oppleve tilhørighet (Pettersvold, 2015). Barnehagen kan være ett av slike møtesteder, med størst potensial for at de yngste medborgerne kan få erfaringer med og kunnskap om demokrati gjennom å praktisere demokratisk deltakelse (Pettervold, 2015). Men hvordan beskrives de yngste barna som medborgere i offentlige dokumenter, og sees de som likeverdige medborgere som voksne? Dette spørsmålet har fått meg til reflektere rundt andre spørsmål, som: Hva skiller de yngste barns rettigheter i et demokratisk samfunn fra de voksnes? Hvordan kan begrepet rettighet også handle om andre ytringer enn kun verbale?



Barns medvirkning Barns rett til medvirkning er en lovpålagt rett som ble gjeldende i Norge i 2005 (Barnehageloven, 2005). Det ble først vedtatt i FNs barnekonvensjon, som deretter ble innlemmet i norsk lov. Barns rett til medvirkning har kommet for å bli, og er ikke en teoretisk bølge eller et pedagogisk motefenomen (Bae, 2012). Selv om begrepet medvirkning har vært sentralt i norske barnehager i over 10 år, er det fortsatt sprikende oppfatninger blant personalet hva begrepet kan romme (Bae, 2012).

Medvirkning er derfor et komplekst begrep. Johannesen & Sandvik (2008) skriver at medvirkning ikke er noe hver og en utøver for seg selv, men at det handler om hvordan mennesker samhandler, lytter til og respekterer hverandre i et fellesskap. Et begrep som stadig brukes om medvirkning, er begrepet medbestemmelse, som i teorien handler om å ta valg (Bae, 2006). Samtidig problematiserer Eide & Winger (2006) også at barn ikke skal kunne stå an