Men i verdens nest mest folkerike land var situasjonen en helt annen. Fram til slutten av 70-tallet ble mer enn 200 000 indere smittet hvert år. Poliovirusets herjinger var nådeløse.
- De to dråpene som gjør deg immun mot polio koster nesten ingenting. Men med en befolkning på over en milliard mennesker - og 27 millioner nyfødte hvert år - så skjønner du at det ikke var enkelt å sørge for at alle ble vaksinert, forklarer den indiske legen Ashfaq Bhat, som var en av drivkreftene i Indias kamp mot polio.
Det var først i 1995 at India for alvor bestemte seg for å gå til krig mot polio-viruset. Storstilte vaksinekampanjer ble dratt i gang, med millioner av både frivillige og profesjonelle i sving.
- Det var lett å nå de første 70 prosentene. Men for å fullføre den siste etappen måtte vi virkelig fokusere og jobbe knallhardt.
Polio er ekstremt smittsomt og «reiser» fort fra en landsby til den neste, forklarer Bhat.
- Viruset tar gjerne bolig i de svakeste barna, de med dårlig immunsystem. Det blir spredd via spytt, og én bærer kan potensielt smitte hundrevis eller mer enn tusen andre.
Dro til de verste områdene
Dr. Ashfaq gikk inn i «krigen» i 2003 da han jobbet for Verdens helseorganisasjon (WHO). WHOs rolle var blant annet å overvåke og finne ut hvilke områder som ikke var dekket. Han besøkte mange steder der polioviruset var fullstendig ute av kontroll - ofte så utilgjengelige at de bare var mulig å nå til fots.
Dagene var lange. Han sto opp før sola og jobbet gjerne til midnatt. De tyngste øktene varte i flere måneder av gangen.
- Jeg var hele tiden parat til å dra ut og sjekke når noen rapporterte om tilfeller som lignet på polio. Så tok vi spyttprøver av barnet med ti