Periodontitt og diabetes mellitus er begge inflammasjonsbaserte sykdommer, og vertens inflammatoriske respons antas å være underliggende mekanisme ved begge tilstander. En toveis sammenheng er blitt foreslått. En dysbiotisk biofilm i gingivalområdet kan indusere en inflammatorisk respons i periodontalt vev, som hos en disponert pasient kan aksellerere og føre til festetap. Hos diabetikere kan hyperglykemi forverre periodontal inflammasjon og bidra til svekket tilheling av inflammert vev. Motsatt, en effekt av periodontal sykdom på diabetes kan heller ikke utelukkes.
Denne oversiktsartikkelen omhandler den økte risikoen for periodontal og peri-implantat inflammasjon og redusert vevstilheling hos pasienter med hyperglykemi. Det biologiske grunnlaget for dette blir drøftet. Nødvendigheten av grundig periodontal støttebehandling blir understreket.
Hovedbudskap
Ved Type 2 diabetes mellitus (T2DM) er periodontitt tydelig assosiert med dårligere glykemisk kontroll.
Forverrede periodontale tilstander viser sammenheng med komplikasjoner ved diabetes.
Vellykket ikke-kirurgisk periodontal behandling kan redusere HbA1c-nivå ved T2DM. Det er utilstrekkelige data for å konkludere ved Type 1 diabetes mellitus (T1DM).
Det er rapportert sammenheng mellom endret glykemisk status ved T2DM og endringer i den periodontale mikrofloraen, men det er ikke evidens for årsakssammenheng.
Ved T2DM vil ikke tilleggsbruk av antibiotika redusere HbA1c utover det som oppnås ved scaling og rotplanering.
Periodontitt hos diabetikere har ikke en spesifikk diagnose, men diabetes betraktes som en viktig modifiserende faktor. Glykemisk status inngår i det diagnostiske graderingssystemet for periodontitt.
Faktaboks
Kliniske råd
Spør pasienter om deres glykemiske kontroll (blodsukker).
Informér pasienter med diabetes og prediabetes om den økte risikoen for periodontitt og at det er viktig med regelmessig vedlikeholdsbehandling.
Diabetikere bør inngå i et forebyggende behandlingsprogram og bli undersøkt jevnlig med hensyn til periodontale endringer. Grundig støttebehandling er spesielt viktig for periodontittpasienter med diabetes.
Peri-implantitt og manglende osseointegrering synes å være vanligere hos diabetikere med dårlig glykemisk kontroll enn hos ikke-diabetikere. Hvis pasientene har en velregulert diabetes er det ikke påvist forskjell.
Diabetes
Diabetes mellitus er en kronisk metabolsk sykdom karakterisert ved økt glukosenivå i blod - hyperglykemi. Type 1 (T1DM) og type 2 (T2DM) diabetes mellitus er de vanligste typene, fordelt med ca. 10 % og 90 %, respektivt (). T1DM skyldes autoimmun ødeleggelse av -celler i bukspyttkjertelen, noe som fører til mangelfull produksjon av insulin. T2DM skyldes at -cellene har redusert evne til å produsere tilstrekkelig mengde insulin for å opprettholde normal-glykemi og/eller økt cellemotstand overfor endogent insulin. Hyperglykemi er skadelig for mange kroppsfunksjoner og er forbundet med direkte og indirekte medisinske komplikasjoner.
Diabetes overvåkes vanligvis ved å måle andel av glykert hemoglobin i blod, HbA1c. Glukose er bundet irreversibelt til hemoglobin i røde blodceller i hele deres livstid, som er ca. 120 dager. HbA1c - «langtids blodsukker» - gjenspeiler gjennomsnittlig blodsukker i løpet av de seneste 2-3 månedene. Måleenheten for HbA1c er nylig blitt endret fra prosent til millimol (mmol) glykert hemoglobin pr. mol hemoglobin, slik at enheten nå er mmol/mol. HbA1c 48 mmol/mol (6,5 %) i to separate prøver indikerer T2DM.
Prevalens av diabetes og periodontitt
Diabetes og periodontitt er begge vanlige kronisk inflammatoriske tilstander. Forekomsten varierer mellom folkegrupper, kjønn og aldersgrupper, og også med sykdomsdefinisjon og metoder for å innhente data. I 2010 var alvorlig periodontitt den sjette mest prevalente helsetilstanden i verden og affiserte omtrent 11 % av den voksne befolkningen globalt sett (). Insidensen (tilvekst av sykdom) ventes å øke på grunn av økt levealder og at folk beholder tennene lengre. På verdensbasis affiserer diabetes mer enn 425 millioner personer i aldersgruppen 20-79 år, og årlig vil anslagsvis 9 millioner nye tilfeller av diabetes bli diagnostisert (). Selv om prevalensen av diabetes øker, viste en ny studie at det var en synkende insidens av T2DM i Norge i perioden 2009-2014, med en årlig reduksjon på 10.1
Gjensidig relasjon mellom periodontitt og diabetes?
Det er foreslått en toveis sammenheng mellom diabetes og periodontitt, altså at diabetes øker risikoen for periodontitt, og omvendt. Epidemiologiske studier har vist at diabetes er en risikofaktor for periodontitt, og periodontitt er blitt kalt «den sjette komplikasjonen av diabetes» (). Periodontitt er vanligere hos diabetikere. Tall fra USA på personer i alderen 65 år og høyere viste at 83 % av diabetikere hadde periodontitt, mens andelen var 73 % for ikke-diabetikere (). Andre har funnet at risikoen for periodontitt var omtrent tre ganger høyere enn for ikke-diabetikere ().
Dårlig kontrollert diabetes er sterkere assosiert med periodontitt enn en godt kontrollert tilstand, og øker risikoen for at det oppstår eller utvikles periodontitt med 86 Diabetikere har større marginalt bentap enn ikke-diabetikere (). Personer med prediabetes, d.v.s. HbA1c-nivåer på 42-47 mmol/mol (6,0-6,4 %), risikerer å utvikle diabetes, og alvorlighetsgrad
