AddToAny

Dagen som endret politiet

Først ble politiet hyllet som helter, så kom kritikken. Slik endret 22. juli politiet.
Fredag 22. juli 2011 klokka 15.25 melder Sentrum politistasjon i Oslo fra om en eksplosjon like ved egen stasjon. Bare noen minutter etter begynner nyheten å spre seg i media. Det har vært et bombeangrep utenfor inngangen til Høyblokka i Regjeringskvartalet i Grubbegata.

Den egenproduserte bomben på 950 kilo besto av kunstgjødsel, diesel og aluminium, og var plassert i en bil utenfor statsministerens kontor. Bomben eksploderer med en voldsom kraft og forårsaker massive materielle ødeleggelser. Åtte personer blir drept og omtrent 200 personer skadet.

Beredskapstroppens leder, Anders Snortheimsmoen, er på ferie, og hans NK Helge Mehus er fungerende sjef. Når Mehus varsles av Beredskapstroppens bakvakt, kaster han seg i bilen og kjører til jobb for å møte som rådgiver i stab for politimesteren. Underveis snakker han med Oslo-politiets stabssjef Johan Fredriksen.

- I starten er det veldig kaotisk og uoversiktlig. Jeg har masse av mine ressurser ute i arbeid i Regjeringskvartalet, så det vi fokuserte på som stab var å ligge litt frem i tid. Det var mange diskusjoner om at ingen var pågrepet, og om vi kunne forvente flere eksplosjoner eller andre hendelser i Oslo, sier Mehus.

Skyting på Utøya

Han vet ikke da at gjerningsmannen allerede har satt kursen mot sitt neste terrormål: Sommerleiren til Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF på Utøya, midtveis mellom Sandvika og Hønefoss. De første skuddene faller rundt klokka 17.21.

I Oslo venter Mehus på at stabsmøtet skal begynne igjen, da Politidirektoratets liaison gir ham telefonen sin. I andre enden er liaisonens datter, som befinner seg på Utøya.

- Hun sier at en i politiuniform skyter på dem. Hun gir den første informasjonen jeg fikk om skytingen på Utøya. Jeg fikk stilt noen få kontrollspørsmål, forteller Mehus.

Basert på denne informasjonen omdirigeres alle Beredskapstroppens ressurser til Utøya.

- I startfasen baserer vi beslutningene på mye usikkerhet. Vi reagerer på den informasjonen vi fikk. Meldingene fra Utøya er også usikre med tanke på hvilken motstand og antall gjerningsmenn vi kunne møte der ute. Man tenker jo også på mannskapene sine og hva man sender dem inn i, fortsetter Mehus.

Trusselbildet før Beredskapstroppen ankommer Utøya, tilsier tre til fem gjerningspersoner med automatvåpen, og muligens bruk av eksplosiver. Klokka 18.26 går de til aksjon. Åtte minutter etter blir gjerningsmannen pågrepet. Først nå begynner det å gå opp for Mehus hva som har skjedd.

- Mannskapene som er der, sier det er veldig mange døde, og mange flere dødsfall enn de ulike TV-kanalene opererer med. Da beslutningene ble fattet denne dagen, opplevde jeg at det var den profesjonelle delen av meg som styrte. Du er veldig fokusert på det du skal gjøre. Når du da får tid til å tenke deg om, begynner litt andre følelser og tanker å sige inn knyttet til den ekstreme situasjonen som dette var, sier han.

På Utøya dreper gjerningsmannen 69 personer. I tillegg blir 33 ungdommer skadet, og et stort antall opplever traumer som fører til psykiske ettervirkninger.

Liaisonens datter er blant de overlevende.

Granskningen

Ti år har gått siden terrorangrepene rammet Norge. Etter 22. juli 2011 ble politiet først hyllet, og deretter kraftig kritisert. Den offentlige debatten dreide seg i stor grad om hvordan politiets beredskap sviktet.

Men hva gjorde egentlig 22. juli 2011 med politiet?

Helge Mehus var selv sjef for Beredskapstroppen fra 2014-2020, og på spørsmål om hvordan 22. juli endret Beredskapstroppen, svarer han dette:

Vi så at hele etaten er avhengig av hverandre og at disse grensesnittene må fungere når det er krise.

Helge Mehus NK/fungerende leder for Beredskapstroppen den 22. juli. Overtok senere som leder.

- Hvis du ser bort fra det organisasjonsmessige, som at vi ble større, sterkere og mer profesjonalisert, så vil jeg trekke frem økt fokus på samhandling med øvrig politi. Vi så at hele etaten er avhengig av hverandre og at disse grensesnittene må fungere når det er krise. Etter 22. juli ønsket vi å bli bedre på å være en bistandsenhet, samtidig som vi mente samtreningen gjorde politidistriktene bedre på å ta imot bistand.

I kjølvannet av terrorhandlingene ble politiets innsats den 22. juli gransket med argusøyne. De kritiske timene fra mottaket av den første meldingen om bomben i Regjeringskvartalet, og fram til gjerningspersonen var pågrepet på Utøya og redningsarbeidet gjennomført, ble gjennomgått skritt for skritt. Dommen over politiet denne skjebnesvangre julikvelden var ikke nådig.

Tonen settes med rapporten fra 22. juli-kommisjonen - eller Gjørv-kommisjonen etter kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv.

Det regjeringsoppnevnte utvalget hadde til oppgave å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene på Regjeringskvartalet og Utøya. Rapporten inneholdt også en rekke anbefalinger for å styrke beredskapen i Norge, slik at det norske samfunn skulle stå best mulig rustet til å kunne avverge og møte eventuelle framtidige angrep.

I rapporten heter det at mye fungerte godt 22. juli, men at det sviktet på viktige områder.

«I sum avdekket 22/7 alvorlig svikt i samfunnets beredskap og evne til å avverge og beskytte seg mot trusler», heter det i rapporten.

To av konklusjonene retter seg særlig mot politiet. I den ene understrekes det at «angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak».

Den andre konklusjonen er som følger:

«Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.»

22. juli-kommisjonens rapport legger premissene for det meste av debatt og kritikken mot politiet i etterkant av terrorangrepet.

Fulgte opp rapporten

Rapporten ble levert under Grete Faremos (Ap) tid som justisminister. Hun overtok som justisminister 3,5 måneder etter terrorangrepene, da sittende justisminister Knut Storberget (Ap) gikk av.

Faremo blir sittende frem til regjeringsskiftet i oktober 2013. Hennes fokus i denne perioden var lederskap, organisering, klargjøring av roller og ansvar, rapportering og kontroll, sier hun.

- Det ble umiddelbart satt i gang mange tiltak for å styrke politiet, ikke minst styrke politiets ledelseskapasitet, og kapasitet til samhandling med andre etater og forvaltningsnivåer. Øvelser fikk vesentlig økt betydning, forteller Faremo.

Den tidligere justisministeren sier hun engasjerte embetsverket med underliggende etater og utenforstående krefter med god kjennskap til beredskap for å få et oppdatert statusbilde, oversikt over nødvendige tiltak og avklaring av prioriteringene. Faremo skulle også legge frem de to stortingsmeldingene om samfunnssikkerhet og terrorberedskap.

Det var viktig å presentere klare politiske styringssignaler og strategier for Stortinget og få tilslutning til disse.

Grethe Faremo (Ap) Tok over som justisminister noen måneder etter 22. juli. Gikk av etter stortingsvalget i 2013.

- Det var viktig å presentere klare politiske styringssignaler og strategier for Stortinget og få tilslutning til disse. Arbeidet var todelt. Det ene var gjennomgang av norsk beredskap og behov for endringer/nye tiltak i Samfunnssikkerhetsmeldingen. Det andre var å gå dypere til verks angående politiets rolle i stortingsmelding nummer 21 om terrorberedskap. Begge stortingsmeldingene fikk bred tilslutning i Stortinget og jeg ser de fikk grunnleggende betydning for beredskapsarbeidet i årene etterpå

Les mer

Flere saker fra Politiforum

Justis- og beredskapsdepartementet har satt ned et utvalg som skal vurdere om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i sitt forhold til Norsk narkotikapolitiforening (NNPF).
Politiforum 16.09.2021
Politiets Fellestjenester planlegger en konkurranse for anskaffelse av politibåter.
Politiforum 16.09.2021
Politidirektoratet har utarbeidet syv punkter for å få bukt med seksuell trakassering. I tillegg ønsker politidirektør Benedicte Bjørnland å gjennomføre en ny arbeidsmiljøundersøkelse om ett til to år.
Politiforum 15.09.2021
Fem politikere trekkes frem som aktuelle som Norges nye juststisminister. Men særlig en utmerker seg.
Politiforum 14.09.2021
Politiet fikk tildelt 20,6 milliarder kroner for budsjettåret 2020. Én av milliardene ble ikke brukt opp.
Politiforum 13.09.2021

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen gullur handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalen journalisten juristkontakt kampanje khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse psykologiskno religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sno-ski sykepleien synkron tannhelsesekreteren teknisk-ukeblad Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt