Bok og bibliotek
06.06.2021
OVE SUNDBY Bibliotekar
Den grå mandagen 29. november 1976 opprant med skiftende skydekke, enkelte regnbyger, og meteorologen lovet kaldere vær. Alt var ved det normale for årstiden, men i den slottslignende villaen i Munkedamsveien 621 tror jeg gjerne det var innkalt til ekstraordinært hastemøte denne morgenen på bibliotekdirektør Else Granheims kontor i Statens bibliotektilsyn. Bakgrunnen var dagens omfangsrike kronikk på kultursidene i Aftenposten med den noe besynderlige tittelen «Donald Duck anrettet som Peking-and», forfattet av selveste Per Egil Hegge.
Per Egil Hegge har gjennom et langt liv skrevet godt, og hadde allerede i 1976 en solid karriere bak seg som kulturjournalist og utenrikskorrespon
1 Statens bibliotektilsyn holder til her. Bok og Bibliotek.
1975;42(1-2):2.
I BOK OG BIBLIOTEK 3-2021
dent i Aftenposten. Han stod solid plantet i avisens konservative miljø, og det ble lagt merke til hva han skrev både i embetsverket og blant politikere2.
Jeg ser det som svært sannsynlig at kronikken denne morgenen ble lest grundig og flere ganger av bibliotekdirektøren og hennes redaksjonssekretær, Karin Mathisen. Den åpner på følgende måte: «Tidsskriftet Bok og Bibliotek utgis av Statens Bibliotektilsyn og kommer med åtte nummer årlig. Det inneholder artikler om bibliotekspørsmål, og det gir hva man med betydelig velvilje kan kalle orienteringer om nyutkomne bøker.»
Bok og Bibliotek var til og med i bibliotek-kretser på den tiden ikke kjent for å være av det slaget som lokket, og bød seg mest fram for det tidsskriftlesende publikum. «Hvorfor virker Bok og Bibliotek så kjedelig?» skriver bl.a. Siri Knatten Eriksen3. Allerede forsiden i sitt ensidige fargevalg og sin bruk av funksjonelle tverrgående striper sendte sterke signaler til leseren om at dette
2 https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Egil_Hegge 3 Bok og Bibliotek. 1982;49(1):35.
kunne bli en langdryg leseropplevelse og kun for spesielt interesserte.
Det er derfor for meg et mysterium
hvordan Per Egil Hegge i det hele tatt fant fram til tidsskriftet, men i noen kre
Gå til medietPer Egil Hegge har gjennom et langt liv skrevet godt, og hadde allerede i 1976 en solid karriere bak seg som kulturjournalist og utenrikskorrespon
1 Statens bibliotektilsyn holder til her. Bok og Bibliotek.
1975;42(1-2):2.
I BOK OG BIBLIOTEK 3-2021
dent i Aftenposten. Han stod solid plantet i avisens konservative miljø, og det ble lagt merke til hva han skrev både i embetsverket og blant politikere2.
Jeg ser det som svært sannsynlig at kronikken denne morgenen ble lest grundig og flere ganger av bibliotekdirektøren og hennes redaksjonssekretær, Karin Mathisen. Den åpner på følgende måte: «Tidsskriftet Bok og Bibliotek utgis av Statens Bibliotektilsyn og kommer med åtte nummer årlig. Det inneholder artikler om bibliotekspørsmål, og det gir hva man med betydelig velvilje kan kalle orienteringer om nyutkomne bøker.»
Bok og Bibliotek var til og med i bibliotek-kretser på den tiden ikke kjent for å være av det slaget som lokket, og bød seg mest fram for det tidsskriftlesende publikum. «Hvorfor virker Bok og Bibliotek så kjedelig?» skriver bl.a. Siri Knatten Eriksen3. Allerede forsiden i sitt ensidige fargevalg og sin bruk av funksjonelle tverrgående striper sendte sterke signaler til leseren om at dette
2 https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Egil_Hegge 3 Bok og Bibliotek. 1982;49(1):35.
kunne bli en langdryg leseropplevelse og kun for spesielt interesserte.
Det er derfor for meg et mysterium
hvordan Per Egil Hegge i det hele tatt fant fram til tidsskriftet, men i noen kre
