Fagpressenytt

... Med ett har hacking, forfalskning av epost, nettsvindel og hvitvasking kommet på dagsorden i bistands-Norge. I ngen hadde drømt om at dyktige kriminelle utnyttet et koronastengt bistands-Norge til å fjerne de siste digitale sporene etter Norges største digitale bankran og historiens mest omfattende svindel av offentlige bistandsmidler.
Men det var akkurat det som skjedde.
Dette er historien om hvordan det kunne skje og hvilke etterdønninger ranet fikk.
Fram til 30. april var det lite aktivitet på Norfunds hovedkontor på Fridtjof Nansens plass i Oslo. I knapt seks uker hadde Norge vært koronanedstengt. Det gikk mot en kjølig 1. mai og langhelg.
Norfund er Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, og overfører hvert år flere milliarder kroner til partnere over hele verden. Denne torsdagen sitter finansdirektør Cathrine Conradi på et møterom med utsikt tvers over plassen mot Rådhuset. Det er da det skjer. Midt under et videooverført allmøte for Norfunds ansatte rundt om i

«Det kom som lyn fra klar himmel.»
Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund
verden, får Conradi en urovekkende beskjed.
- Det er Asia-teamet som kontakter meg og sier at vi har blitt utsatt for en svindel, forteller finansdirektøren til Bistandsaktuelt.

Ringer en sjokkert Norfund-sjef
Kriseberedskaps-treningen slår inn. Hun ringer sjefen.
- Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg var selvfølgelig overrasket og sjokkert, medgir administrerende direktør i Norfund, Tellef Thorleifsson, i etterkant.
En utbetaling på 9.888.055 dollar (rundt 100 millioner kroner) som seks uker tidligere skulle ha gått til mikrofinansinstitusjonen LOLC Plc i Kambodsja, har havnet på en falsk konto.
Det er en konto i Mexico, opprettet i navnet til LOLC. Millionene som skulle hjelpe fattige på landsbygda i Kambodsja til å etablere småbedrifter, er trolig blitt stjålet.
Så snart Conradi legger på, drar Thorleifsson til hovedkontoret i Oslo sentrum. Samtidig tar finansdirektøren en telefon til banken og prøver å finne ut hvor pengene er.
- Vi stopper på dette tidspunktet alle utbetalinger fordi vi ennå ikke vet hva dette dreier seg om og hvordan det har skjedd, forteller hun.

Informerer UD
Norfund setter krisestab med Thorleifsson, Conradi og juridisk direktør Thomas Fjeld Heltne.
- Vi tar selvfølgelig også kontakt med politiet med en uformell anmeldelse for å få bistand til å håndtere situasjonen, sier Conradi.
Møtene varer utover kvelden og natt til 1. mai.
- Styret blir innkalt dagen etter. Det blir full rulle. Vi setter i gang en hel masse, forteller Thorleifsson.
Utenriksdepartementet, som er Norfunds «eier», blir orientert per telefon.
Spørsmålene er mange: Hvor dypt er vi infiltrert? Har de vært inne på flere kontoer? Hvordan har det skjedd? Er det utro tjenere? Er det svikt hos selskapet som leverer ittjenester? Kan vi få pengene tilbake? Hvorfor har det tatt 6 uker å oppdage? Er det farlig å sende eposter?
- Det gjør forferdelig vondt. Tanken på at vi skal ha tapt, blitt frastjålet, så mye penger, stikker dypt inn i magen. Jeg tenker på om det er noe vi kunne ha gjort for å forhindre det fra å skje og hvordan dette kunne skje, sier Thorleifsson.
- Vi forvalter fellesskapets penger, og at så mye blir stjålet er innmari vondt. Jeg lå våken og hadde det vondt veldig lenge. Samtidig forsøkte jeg å tenke på hva må vi gjøre av tiltak, hvem skal være informert, og så videre.

Intens jobbing
I ettertid beskriver finansdirektør Conradi den første perioden i mai som «voldsom».
- Det er massivt. Det er veldig mye informasjon som skal tas inn og verifiseres, og du skal få oversikt over hva som har skjedd. Vi jobber døgnet rundt, også i ulike tidssoner, fordi vi har å gjøre med både vårt kontor i Bangkok og finansinstitusjonen i Kambodsja. Vi jobber også på spreng for å få inn en formell anmeldelse, og i den må vi ha