Moren og faren var rike og de levde godt i Syria, men nå var det ikke lenger trygt i hjemlandet. Lina og moren pakket en sekk og tok beina fatt - for å komme over grensen til Tyrkia måtte de gå over et fjell. Ferden varte i 20 timer, uten stopp for å sove. Den var så tøff at faren, som hadde dårlig helse, ikke kunne bli med.
Han ble igjen i Syria, mens broren flyktet til Tyskland.
Lina og moren kom seg over grensen, men måtte passe seg for tyrkisk politi. Ble de oppdaget, kunne de bli drept. Sånn var det også på deres neste stoppested, i Hellas. Jentene fikk tilsendt penger fra faren og broren og kunne bo på hotell, deretter leie en bolig, men turte knapt forlate hjemmet.
Etter to år kom de seg til Oslo og bodde i asylmottak før de etablerte seg i Trondheim. Linas mor var syk og de var helt alene. Lina måtte få seg arbeid for å tjene penger, men også for å komme i kontakt med andre.
Hun jobbet i matbutikk og i restaurant, ble leksehjelper for Frelsesarmeen og etter hvert vekter. Det var i den siste bransjen hun ble nedkjørt.
Lina opplevde at jobben, som skulle bli redningen for henne og moren, ble det s
