Diabetes
14.12.2021
I store deler av verden vil personer som får diabetes ha små sjanser til å overleve. Det livreddende insulinet er en luksus bare de rike har råd til.
«Insulin tilhører ikke meg, det tilhører verden». Den kanadiske legen og forskeren Frederick Banting var overbevist: Alle som trenger det, skal sikres den livreddende medisinen. For hundre år siden - i 1921 - hadde han, sammen med kolleger ved Universitetet i Toronto, oppdaget insulin - og greid det sensasjonelle: å utvinne hormonet fra bukspyttkjertelen hos hund, og i riktig dose injisere det på et menneske.
Fram til da var diabetesdiagnosen en dødsdom. Nå kom redningen. Døende pasienter kviknet til, og nyheten skapte avisoverskrifter over hele verden. Alle ønsket medisinen. Forskerkollegene var ikke opptatt av fortjeneste, og ville gi den mirakuløse metoden i gave til verden. De solgte det verdifulle patentet for symbolske 1 dollar hver til universitetet der de jobbet.
BARE HALVPARTEN FÅR
Hvordan er situasjonen hundre år etter? Mange steder er det som om det medisinske gjennombruddet aldri hadde skjedd. Gaven som skulle gå til alle, fattig som rik, er isteden forbeholdt de rike. I Norge og andre velstående land kan et barn med diabetes regne med å leve like lenge som alle andre. Det samme kan ikke barn i store deler av Afrika, Asia og Latin-Amerika. Halvparten av alle mennesker med diabetes type 1 har ikke tilgang til - eller penger til å betale for - insulin.
Tre legemiddelfirmaer kontrollerer 99 prosent av markedet og høster enorm profitt. Å masseprodusere insulin var en uhyre vanskelig prosess for hundre år siden, og siden det sto om livet til tusener av barn med diabetes, ble retti
Gå til medietFram til da var diabetesdiagnosen en dødsdom. Nå kom redningen. Døende pasienter kviknet til, og nyheten skapte avisoverskrifter over hele verden. Alle ønsket medisinen. Forskerkollegene var ikke opptatt av fortjeneste, og ville gi den mirakuløse metoden i gave til verden. De solgte det verdifulle patentet for symbolske 1 dollar hver til universitetet der de jobbet.
BARE HALVPARTEN FÅR
Hvordan er situasjonen hundre år etter? Mange steder er det som om det medisinske gjennombruddet aldri hadde skjedd. Gaven som skulle gå til alle, fattig som rik, er isteden forbeholdt de rike. I Norge og andre velstående land kan et barn med diabetes regne med å leve like lenge som alle andre. Det samme kan ikke barn i store deler av Afrika, Asia og Latin-Amerika. Halvparten av alle mennesker med diabetes type 1 har ikke tilgang til - eller penger til å betale for - insulin.
Tre legemiddelfirmaer kontrollerer 99 prosent av markedet og høster enorm profitt. Å masseprodusere insulin var en uhyre vanskelig prosess for hundre år siden, og siden det sto om livet til tusener av barn med diabetes, ble retti